Vi gir oss aldri
I natt fikk jeg en epost fra den amerikanske presidenten med tittelen ”We don’t quit”. Presidenten og jeg er ikke nære venner, men har et digitalt vennskap på sosiale medier.
nina.hanssen@lomedia.no
På grunn av tidsforskjeller er det sjelden at vi kommuniserer direkte. Men da jeg sto opp i morges, lå det der. Et lite notat fra president Barack Obama.
Han forteller at han akkurat har holdt sin første State of the Union-tale. Fra klokkeradioen min som ligger ved senga forteller radioreporteren at Obama har skrytt av kona si under denne talen på Capitol Hill.
Jeg er mest interessert i eposten fra mannen på alles lepper i dag. Obama skriver at han vil dele noen tanker med meg om talen han har holdt for det amerikanske folket og de folkevalgte.
”Nina. Vi står overfor store og vanskelige utfordringer” skriver han og forteller at han er bekymret for den høye arbeidsledigheten og økonomien. Han sier han vil skape flere jobber i året som kommer. Blant annet knyttet til ren energi.
Han sier han ønsker å styrke økonomien og derfor tillater han ikke likegyldighet. Ddet er derfor han nå ønsker å ta for seg bankene, reformere Wall Street, revitaliserende vårt utdanningssystem og vil ha økt åpenhet, skriver han. Og ikke minst vil han fullføre jobben om helseforsikringsreformen som han har lovet folk flest, skriver han i eposten.
Jeg nikker. Etter to uker i Obamas Amerika før jul er jeg klar over de gigantiske utfordringer han har på hjemmebane og har til og med formidlet situasjonen for våre lesere. Men hvorfor skriver han til meg?
På radioen ved senga får jeg også vite at han snakket om krigen i Irak og Afghanistan og at han nå vil at åpent homofile skal få tjenestegjøre i de væpnede styrkene. Fordi det er ”the right thing”. Herlig, tenker jeg.
Men dette står det ingenting om i e-posten til meg.I stedet skriver han at han nå kommer til å ta noen grep og blant annet stille krav til lobbyorganisasjonene, som skal måtte offentliggjøre alle oppdragsgivere. Herlig tenker jeg. En åpenhet som norske politikere absolutt burde kopiere, tenker jeg. Men så blir han mer personlig igjen. Han ber om hjelp fra meg.
”Jeg trenger din hjelp - fordi jeg er fast bestemt på å forsvare middelklassen. Hjelp meg å vise at det amerikanske folket blir med i denne kampen for middelklassen. Send gjerne et brev til Kongressen om dette i dag. Vi har lagt bak oss et vanskelig år, vi har kommet gjennom et vanskelig tiår, men vi gir ikke opp – I don’t quit”, hilsen president Barack Obama.
– Good, skriver jeg og trykker på svar-knappen.
