Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Særlig var møtet med de etterlatte etter tre palestinske menn i Nablus som ble brutalt skutt ned i sitt hjem en natt foran kone og barn sterkt for de norske fagforeningskollegaene.

– Tre palestinske menn var skutt i hjemmene sine om natten av den israelske hæren. Vi så skuddsårene i vindusposten ved soveromsvinduet, og blodsporene etter han som ble henrettet. Enken fortalte at de hadde spurt om legitimasjon etter at de hadde skutt mannen hennes. Det var feil person. Det eneste de sa var Sorry, forteller Kjell Næss og grøsser.

Han er tom for ord.

Det er fortsatt vondt å snakke om opplevelsen. Næss har alltid vært opptatt av internasjonale spørsmål og den urettferdige fordelingen i verden, men møtet med Palestina ble sterk kost.

Kontroversielt sporvognprosjekt

Han og jernbanekollega Sverre Kringtrø sitter igjen med mange inntrykk etter besøket i Israel og på Vestbredden sammen med fagforeningskolleger i Fagforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund.

Det var Palestinakomiteen som hadde skreddersydd en faglig tur for fagforeningsfolk fra transportsektoren i Norge.

Under oppholdet besøkte de et glassblåseri, en skotøyfabrikk og blant annet et bryggeri. Dessuten studerte de byggingen av den kontroversielle Jerusalem Light Rail som skal bli okkupantenes nye transportlinje mellom Jerusalem og bosettingene.

– De to firmane Derail Veolia og Alstom, som har vært engasjert i dette sporvognsprosjektet, har fått mye kritikk fra fagforeningsfolk verden over. Etter voksende internasjonalt press har nå Veolia sagt at de skal trekke seg, men de er fortsatt involvert, forteller forbundssekretæren.

De fikk også besøke flyktningleirene i Nablus samt en guidet politisk tur med Abu Hassan i Pace.

I tillegg til bedriftsbesøk fikk de møte den palestinske arbeidsministeren, flere tillitsvalgte fra PGFTU og besøkte mange bedrifter og besøkte både Øst-Jerusalem, Ramallah og Hebron.

– Arbeidsløsheten var enorm på grunn av okkupasjon og reiserestriksjoner/forbud, forteller Sverre Kringtrø.

Også møte med kvinner og barn som levde i en brutal virkelighet med okkupasjon gjorde inntrykk.

– Det er helt uvirkelig hva som skjer her i år 2010. Palestinerne lever som i et fengsel og slik jeg ser det er det verre der enn under apartheid i Sør-Afrika, begynner Næss.

Kollegaen fra Trondheim ser også likhetstrekk med hva som skjedde i Sør Afrika, men fikk også assosiasjoner til andre verdenskrig.

Ufattelig

Turen har beveget de to voksne karene. Nå ønsker de å formidle noe av de sterke inntrykkene som river i kroppen etter opplevelsene.

– Det er helt ufattelig at verden ikke gjør noe for å stanse det som skjer. Heller ikke den rød-grønne regjeringen i Norge tør konfrontere Israel med okkupasjonen. Det ble veldig rart da vår utenriksminister Jonas Gahr Støre debatterte Hamsun i stedet for okkupasjonen med sin israelske kollega under det siste besøket. Det er en avsporing og virkelighetsflukt, sier han.

Næss er oppgitt både over Støre og Barack Obamas passive holdning til okkupasjonsmakten Israel.

– Det virker som verden nå aksepterer blokaden av Gaza og ikke bryr seg over alle drap og overgrep som begås mot Palestinere. Heller ikke etter maktskifte i USA har det skjedd noe, sier han.

De to jernbanekollegene er ikke i tvil:

– Det må bli slutt på okkupasjonen og muren må rives, men da må verden legge større press på Israel. Norge burde gå foran med et godt eksempel.

De forteller at folk flest i Palestina ikke lenger tror på Oslo-avtalen, veikartet og en 2-statsløsning.

– De vil ha en stat der alle kan leve fredelig med hverandre, sier Næss.

Boikott Israel i Melodi Grand Prix

Næss og Kringtrø håper at norsk fagbevegelse engasjerer seg mer for å øve et politisk press ovenfor regjeringen for at man boikotter varer fra dette landet.

– Boikott av israelske varer og en akademisk boikott er helt på sin plass. Kanskje bør vi symbolsk også utelukke Israel fra Melodi Grand Prix? spør han.

Dette tror han kunne være en viktig symbolhandling.

Fagforeningsgutta synes også at norsk LO bør fortsette samarbeidsprosjekter i Palestina, men også sende flest mulig tillitsvalgte ned for å se.

– Palestinerne ber ikke bare om penger og prosjekter. De ønsker verdens oppmerksomhet, sier han