Line Scheistrøen

line@lomedia.no

1, 3 millioner tyskere tjener så dårlig at de ikke klarer å forsørge seg selv. Det satt diskusjonen om en nasjonal minstelønn på dagsordenen under høstens valgkamp. Det sosialdemokratiske partiet SPD hat stått hardt på kravet om lovbestemt minstelønn i Tyskland. Forhandlingspartner Angela Merkel var imot, men måtte gi seg. Fra 2015 innfører Tyskland minstelønn på 8, 50 euro, cirka 70 kroner timen.

I norsk LO er det usikkerhet omkring minstelønn er redningen for tyske arbeidstakere.

«Lovbestemt nasjonal minstelønn har betydelige ulemper blant annet ved at man overfører ansvar for lønnsdannelsen fra partene i arbeidslivet til myndighetene, og kan også bety at lønnen for mange presses ned mot dette nivået. Når man først har havnet i en situasjon med et allerede stort B-lag i arbeidsmarkedet, og en svekket fagbevegelse med dårlig dekning i servicesektoren, er det likevel ikke overraskende at krav om lovbestemt minstelønn kommer», heter det i LOs samfunnsnotat om Tyskland.

Dette kan illustrere den nordiske fagbevegelsens skepsis til minstelønnsordninger, også en felles minstelønn for Europa. Skepsisen bunner i at fagbevegelsen i Norden mener at lønn skal bestemmes av kollektivavtaler, og fordi de frykter at en europeisk minstelønn skal presse lønningene i Norden ned.

I Norge er det kun Frp som har luktet på minstelønnsordninger.

Deler av den europeiske fagbevegelsen er forkjempere for en europeisk minstelønn og opplever Norden som til dels «usolidariske». Forkjemperne håper en europeisk standard kan gi dagens nasjonale minstelønner et løft.

Land som har minstelønn har mange flere lavlønte, «working poor». I EU-land som har lovfestet minstelønn er organisasjonsgraden lav, og et flertall av arbeidstakerne er ikke omfattet av tariffavtaler. Jevnt over har den lovfestede minstelønnen ligget på om lag halvparten av gjennomsnittslønnen.

Minstelønn har vært en sentral sak på flere kongresser i Den europeiske faglige samorganisasjonen. Spliden mellom «sør» og «nord» har ført til kompromiss. DEFS krever høyere minstelønnssatser i hver enkelt bransje, i hvert enkelt land.

Europeiske arbeidsgivere har så langt advart mot minstelønn. De mener det vil hindre vekst i økonomien og flere jobber.

Krisetider og innsparingstiltak øker forskjellene mellom fattige og rike i EU-landene. Den økonomiske krisen har rammet mange arbeidstakere hardt. Med 8 prosent av europeiske arbeidstakere på lønninger under EUs fattigdomsgrense, har EU-kommisær Laszlo Andor gått langt i å argumentere for en felles minstelønnsordning i EU.

I Europa settes grensen for «fattige» som dem som har lønninger under 60 prosent av medianlønn. Enkelt forklart er medianlønnen «lønnsnivået til den personen som ligger på midten i lønnshierarkiet».

En av modellene som er lansert for en europeisk standard for minstelønnsnivå er at minstelønnen må være nettopp 60 prosent av medianlønn, «medianlønn-modellen». Så hvem vil faktisk nyte godt av en europeisk minstelønn på dette nivået? Ganske mange, ifølge forskere på det EU-støttede Eurofound.

Her er noen av resultatene av regneøvelsene:

• Mellom 10 og 15 prosent arbeidstakere i nær alle EU-land vil oppleve å få høyere lønn. I de baltiske landene, Storbritannia, Irland og Tyskland vil opp til 20 prosent få høyere lønn. Minst betydning får det for arbeidstakere i Portugal og Frankrike der minstelønnen allerede ligger på omtrent det foreslåtte nivået og andelen arbeidstakere under 60 prosent av medianlønn er liten.

Eurofound-forskerne har også vurdert resultatet av andre modeller for europeisk minstelønn.

Et alternativ er å sette minstelønnsnivået til 50 prosent av nasjonal gjennomsnittslønn. I alle EU-landene er den nasjonale gjennomsnittslønnen høyere enn medianlønnen. Det er en konsekvens av at mange arbeidstakere har relativt lave lønninger og at få tjener veldig mye. I de fleste landene vil valget av en «gjennomsnittsmodell» gi omtrent det samme utslaget som «medianlønnmodellen». Men det er noen unntak. Det mest ekstreme tilfellet er Portugal der andelen av arbeidstakere under 50 prosent av nasjonal gjennomsnittslønn er flere enn det dobbelte av andelen arbeidstakere som tjener under 60 prosent av median. Også i Storbritannia, Latvia og Litauen vil «gjennomsnittsmodellen» gi flere arbeidstakere et lønnsløft enn ved bruk av «medianlønn-modellen».

Av diskuterte modeller er også muligheten for sektorspesifikk minstelønn. Modellen er langt fra så god for lavlønnede i servicesektoren som de øvrige modellene. Vi dropper det detaljerte regnestykket, men forteller konklusjonen: I alle land vil andelen av arbeidstakere som berøres i de lavlønnede sektorene bli dramatisk redusert, fra 13,4 til 6,7 prosent, mens andelen av arbeidstakere som berøres i de høyt betalte sektorer vil øke betydelig, fra 8,0 til 17,7 prosent. «Den sterkeste effekten vil ikke være på de dårligst betalte arbeiderne i økonomien, men på de dårligst betalte arbeiderne i de best betalte sektorene (som kanskje ikke er så lavlønnet)», slår rapporten fast.

Politiske tilhengere av minstelønn snakker gjerne om hvordan minstelønn som tiltak kan få flere arbeidstakere ut av fattigdom. Men lønn er bare en av mange faktorer som kan bidra til en generell fattigdomsreduksjon. En europeisk minstelønnsstandard vil ha begrenset effekt som direkte fattigdomsbekjemper. Kun 13 prosent av fattige husholdninger i Europa har en eller flere medlemmer som tjener under «60 prosent medianlønnen» og som dermed ville nyte godt av en minstelønnsordning, ifølge Eurofounds rapport.

Fattigdom i Europa er i liten grad knyttet til lønn, men er heller et resultat av at man ikke har jobb i det hele tatt.

Kilder:

«A coordinated EU minimum wage policy?», Enrique Fernández-Macías and Carlos Vacas-Soriano, Eurofound

«Lovfestet minstelønn. Norden og Europa», Line Eldring og Kristin Alsos, Fafo

«Minimum wages in Europe: does the diversity of systems lead to a diversity of outcomes?», Stephan Kampelmann, Andrea Garnero and François Rycx

LOs samfunnsnotat «Tyskland»

Diverse artikler magasin/aviser/nettsteder