Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Tjenestepensjon Under tariffoppgjøret i 1998 fikk Fellesforbundet Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) med på en felles henvendelse til regjeringen. Den banet veien for ordningen med innskuddsbasert tjenestepensjon.

Ved tariffoppgjøret i 2002 krevde fellesforbundet en tariffestet ordning med tjenestepensjon, men fikk ikke gjennomslag. De eneste forbundene som oppnådde konkrete resultater det året var Transportarbeiderforbundet (bussjåfører i private selskaper) og EL & IT Forbundet (heismontørene).

Også ved mellomoppgjøret i 2003 ble pensjonsspørsmålet drøftet, uten at man kom noe videre.

Det var først under innspurten i meklingen i 2004 at gjennombruddet kom. Da skrev daværende statsminister Bondevik brev til Fellesforbundet og TBL der han lovet at regjeringen ville gå inn for obligatorisk tjenestepensjon for alle arbeidstakere i forbindelse med den store pensjonsreformen. Dette ble vedtatt av Stortinget i 2005 og iverksatt fra og med 2007.

Lik arbeidstid Lik arbeidstid på 37,5 timer i uka for funksjonærer og arbeidere ble gjennomført i et meget dramatisk tariffoppgjør i 1986. Daværende Norsk Arbeidsgiverforening tok, for første gang etter krigen, i bruk lockoutvåpnet. Resultatet ble et ydmykende tilbaketog som foreningen aldri kom seg etter. I 1989 ble den fusjonert med Industriforbundet og Håndverkerforbundet til Næringslivets Hovedorganisasjon.

Avtalefestet pensjon

Den første versjonen av ordningen ble forhandlet fram av Fellesforbundet i 1988. Videreutvikling av reformen sto sentralt i flere av tariffoppgjørene ut over på 1990-tallet. Først ved oppgjøret i 1996 fikk ordningen sin nåværende form. Da fikk LO gjennomslag for å sette ned pensjonsalderen i AFP-ordningen til 63 år fra 1997 og 62 år fra 1. mars 1998. Samtidig lovte regjeringen å sikre at også de nye årskullene med AFP-pensjonister skulle få rett til å opparbeide rettigheter i folketrygden mens de er AFP-pensjonister og nyte godt av de særlige skattebegrensningsreglene - i hvert fall fram til 2007.

Da den store pensjonsreformen kom på den politiske dagsorden i 2004/2005, ble AFP på nytt tema i tariffoppgjørene. Et sentralt LO-krav ved tariffoppgjøreti 2006 var få fredet ordningen fram til pensjonsreformen skal tre i kraft i 2010. Dette ble sikret gjennom et brev fra regjeringen til partene i frontfagoppgjøret.

Under lønnsoppgjøreti 2008 kom man i privat sektor til enighet om hvordan AFP-ordningen skal tilpasses den store reformen av Folketrygdens alderspensjon, som settes i verk i 2011. I staten og kommunene kom man året etter til enighet om å videreføre de eksisterende AFP-ordningene - etter å ha forhandlet og meklet ei uke på overtid.

Etter- og videreutdanning

LO-kongressen i 1993 satte temaet på dagsorden. På 90-tallet ble reformen utviklet blant annet gjennom en offentlig utredning og en stortingsmelding. Ved tariffoppgjøret i 1998 ble LO og NHO enige om en handlingsplan. Reformen er likevel aldri blitt helt fullført. Fortsatt mangler en fullgod finansiering av livsopphold mens man gjennomfører etter- og videreutdanning. LO forsøkte å presse fram en løsning under tariffoppgjøret i 2000, men lyktes ikke

Fem ukers ferie Kravet om å utvide ferien fra fire til fem uker startet som et politisk reformkrav. I 1981 ga Stortinget regjeringen fullmakt til å innføre dem femte ferieuka gradvis. En dag, den såkalte Gro-dagen, ble innført, så var det stopp.

I 2000 ble reformen satt på dagsorden i tariffoppgjøret, og den femte ferieuka kom på plass som tariffestet rettighet.