Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Både Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF) og Fagpressen ønsker en omlegging av pressestøtten. Støtten går i dag til avisproduksjon, mens flere og flere benytter seg av andre mediekanaler.

Bremser kanalutviklingen Fagpressen mener dagens støtteordning bremser kanalutviklingen, og at den heller ikke er ajour med medieutviklingen. APF sier det slik i sin høringsuttalelse: «Pressestøtten har ikke fulgt den teknologiske utviklingen, og har derfor kommet i utakt med leserne. På bakgrunn av dette kan man også si at pressestøtten har virket hemmende på endringen i media».

Både APF og Fagpressen roser ordningen som sådann. Styreleder Marit Aschehoug i Fagpressen tok utgangspunkt i grunnloven som sier noe om at vi skal ha en åpen og opplyst offentlig samtale, da hun la fram organisasjonens syn for Mediestøtteutvalget. Hun understreket at hennes organisasjon er for pressestøtte. Denne består i dag av to deler, direkte pressestøtte og momsfritak. For fagpressens del består momsfritaket av en sum på rundt 400 millioner kroner.

Gir mangfold Mangfold er blitt fremmet som følge av pressestøtten, ifølge AFP. Det gjelder antall aviser og den geografiske spredningen av dem. «Pressestøtten har også bidratt til å opprettholde meningsmangfoldet ved å støtte aviser med ulikt grunnsyn», heter det i deres høringsuttalelse.

Begrepene «vesentlighet» om innhold og «kanaluavhengighet» må være avgjørende i fordelingskriteriene, ifølge Fagpressen. APF støtter generelt et momsfritak på det frie ord. I dag er det slik at papiravisene har momsfritak, mens nettet er momsbelagt. APF understreker at ressursene må brukes til nyhetsformidling og samfunnsdebatt og ikke til eierutbytte.

Geografisk spredning Pressestøtten bør fortsatt sikre en geografisk spredning av medier og medier med ulikt grunnsyn, ifølge APF. «På lokalnivå er det viktig at innbyggerne har kanaler som sikrer dem lokale nyheter og muligheten til lokale ytringer». APF viser til at pressestøtten har vært avgjørende for enkeltaviser i en utsatt markedsposisjon, som igjen er viktig for det demokratiske ordskiftet.

En omlegging av den direkte pressestøtten til en kanalnøytral ordning kan innebære at flere får rett til støtte, skriver APF. LO-forbundet mener det må legges opp til gode overgangsordninger og at det må gis tid til gradvis omstilling av dagens system. APF peker på at Institutt for Journalistikk står for en viktig kompetanseutvikling, og at dette instituttet fortsatt må få sin andel av den spesifikke pressestøtten og helst en økning.

Mot slutten av sin høringsuttalelse sier APF det slik: «Media vil også i framtida være de eneste som kan følge med og ettergå maktmisbruk og korrupsjon lokalt og sentralt. Dette understreker nødvendigheten av en bred presseordning i Norge».