JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nær enighet om kriseplan for Hellas

Topplederne i EU skal være enige om en redningsplan for den greske økonomien.

einar.fjellvik@lomedia.no

Ifølge internasjonale nyhetsbyråer skal EU-president Herman van Rompuy ha bekreftet at en redningsplan er utarbeidet og skal legges fram til godkjenning på EU-toppmøtet senere i dag.

Innholdet i planen er ennå ikke kjent, men Tysklands kansler, Angela Merkel, har understreket at det knytter seg betingelser til krisehjelpen. Dermed blir det neppe snakk om en redningsplan som den hardt pressede greske statsministeren George Papandreou kan dra hjem med i triumf.

Under krysspress

Papandreou er under knallhardt dobbelt press. I Brussel krever EU at grekerne får redusert underskuddet på statsbudsjettet fra 12,6 til 3 % i løpet av tre år. På hjemmebane har i hvert fall deler av gresk fagbevegelse erklært krig mot regjeringens innstrammingstiltak.

I går gjennomførte fagorganisasjonen for de offentlig ansatte en omfattende 24 timers streik. Fly ble stående på bakken, skoler var stengt og sykehus utførte bare akutt hjelp, mens tusenvis av streikende og demonstranter fylte gatene i de største byene.

BILDER: Se Reuters-fotografen John Kolesidis fotoreportasje fra gårsdagens streik

Erklærte krig

– Vi er i krig med regjeringen, siden den tydeligvis har gått til krig mot oss, erklærte Dimos Koumbounis, tidligere parlamentsmedlem for det greske kommunistparitet, under en demonstrasjon for parlamentet i Aten i går ettermiddag.

Den streikende sykehusarbeideren Spyros Papadopoulos beskrev sitt raseri slik overfor the Guardian:

– Det er ikke vår skyld at landets offentlige finanser er i så elendig forfatning. Det skyldes kaptialiser, som bankfolkene som fikk 28 millioner euro i krisehjelpe fra den forrige, konservative regjeringen – og den greske shippingbransjen som aldri betaler en drakme i skatt. Hvorfor er det alltid vi lavlønte som må betale?

Lønnsfrys og høyere pensjonsalder

Gårsdagens protester rettet seg mot sosialistregjeringens forslag om lønnsfrys for offentlig ansatte, høyere pensjonsalder og skatteøkninger. Regjeringen mener tiltakene er helt nødvendige for å få kontroll over det voldsomme underskuddet på statsbudsjettet.

Annonse
Annonse