Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det er god stemning hos prosjektledelsen i kontoret på Djupvasskaia. Her jobber det 14–15 mennesker. Tre av dem er organisert i Norsk Jernbaneforbund.

Entusiast

En av dem er Stig Herjuaune. Han er en av dem med lengst erfaring fra prosjektet. Egentlig startet han med dette mens tunnelen fortsatt var en god idé. Første gang man begynte å arbeide med Gevingåsen i Jernbaneverket Region Nord var i 1994.

– Jeg fikk høre om dette på min første arbeidsdag 14. april 1997. Da ble jeg kalt inn på regionssjef Einums kontor og fikk beskjed om at jeg måtte påregne å jobbe med Gevingåsen de neste årene. Det tok ti år før jeg fikk anledning til å parere den ordren, smiler Herjuaune, som selv er Malviking.

Det er en mann med glimt i øyet og mange jern i ilden som sitter foran meg.

– Ifølge planen skal vi stå klar august 2011. Vi er i rute. Jeg gruer meg nesten til tunnelen er ferdig, smiler han lurt og serverer kaffe.

På bordet ligger ferske brosjyrer om prosjektet, og kopier av brev som er sendt til naboene. Herjuaune og makker Hege Anglen er nemlig nabokontakter.

– Direkte og åpen dialog med befolkningen har vært kjempeviktig hele veien, og vi har fått mye bra respons på dette, sier han.

Jernbaneverket har blant annet gitt ut syv utgaver av bladet ”Nye Spor Gevingåsen”. I møterommet viser han stolt hvor langt de har kommet på et flere meters kart over tunnel-prosjektet.

Ivrig forteller

Mens vi kjører ut til første stopp, forteller Herjuaune om folk som bor her, stedet, om krigens dager, om hans amerikaprosjekter og om de som i dag jobber for å realisere denne tunnelen. Stig Herjuaune er som en levende historiebok.

Han forteller også at de måtte gjøre om på de opprinnelige planene om å lage en rettlinjet linje inn i fjellet.

– Da vi undersøkte fant vi en kvikkleirelomme som vi måtte ta hensyn til. Jeg besøkte selv de naboene som ble engstelige. Det gikk med mye kaffe og mariekjeks. Et og annet wienerbrød ble det også kjøpt til de som fikk besøk av oss.

Herjuaune nevner flere hyggelige husbesøk hos naboer og om løsninger man har funnet fram til i fellesskap. Blant annet har de justert tunnelvifter og jordvoller, slik at omgivelsene merker mindre til støyen.

I løpet av de neste månedene vil den gamle planovergangen over sporet på Hell bli erstattet med en flott trebru fra Moelven i Ringsaker. Monteringen av den vakre brua over Nordlandsbanen starter i februar, og den skal stå ferdig i all sin prakt til våren.

Kvinneledelse

Til høsten skal alt sprengningsarbeid være ferdig, og jentene som styrer dette har full kontrolI.

Ved tunnelinngangen fra Hell møter vi den tyske kontrollingeniøren Christiane Mögele og trondheimsjenta Torun Rise som er ansatt i firmaet COW. De er begge innleide av Jernbaneverket for å styre tunneldriften i Gevingåsen.

– Det er utrolig dyktig jenter som styrer dette med kløkt, sier Herjuaune, før byggeleder Torun Rise forsvinner i hullet på Hell, iført verneutstyr, hjelm og lys som sveiper tunnelveggene.

Torun Rise har ansvar for å styre de tre kontrollingeniører som til en hver tid skal sjekke at massene er trygge å arbeide i. Sikkerheten kommer først, og hittil har det ikke vært noen ulykker.

Herjuaune forteller de har kommet langt med både tunnelen og rømningsveien fordi de jobber fra fire ulike stuffer samtidig. Det er effektivt.

Sambruk med Avinor

Vi ankommer Muruvik-hullet like etter sprenging, og støvet har ennå ikke lagt seg. Salven har løsnet mye stein.

Store lastebiler kjører ut og inn med massene som senere skal til Værnes flyplass for å gjenbrukes av både Avinor og Vegvesenet. Omlastningen skjer rutinert og hurtig.

For prosjektledelsen er det flott at de får utnyttet massene til andre selskaper. Blant annet skal de forlenge rullebanen på den lokale flyplassen, og det sparer også tid siden Avinor selv står for transporten fra tippområdene til Værnes.

Herjuane satser på at all sprengning blir ferdig i 2010. Da har de ett år på å gjøre seg ferdig med sporet før den høytidige åpningen.

Framtidsrettet

Ute på anleggene som er delt inn i entrepriser er det i dag rundt 150 ansatte i arbeid. Flesteparten av dem driver nå og bygger den store kulverten som skal lages for to spor på Hommelvik-siden, selv om tunnelen i første omgang skal åpnes med ett spor. Mer enn halvparten av de 150 jobber i tunnelen. De andre er spredt på bru og kulvert.

–Vi bygger for fremtiden og når vi ser framover tror jeg det er mest samfunnsnyttig med to spor her, sier Stig Herjuaune.