Sprikende lønnstall for 2009
De kommuneansatte ble fjorårets lønnsvinnere, mens finanskrisa fikk sjefslønningene i finansnæringen til å stupe.
einar.fjellvik@lomedia.no
torgny.hasaas@lomedia.no
TBU-tallene for lønnsutvikling viser uvanlig store variasjoner fra område til område. 2009 var preget av finanskrisa, og de områdene som var mest utsatt for den viser til dels stor nedgang i inntektene, mens offentlig sektor viser best lønnsutvikling i fjor.
<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03066/L_nn_02-09_3066928a.jpg" target="blank"> <img width="250" height="175" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03066/L_nn_2009_3066922a.jpg" /> </a> Den gjennomsnittlige reallønnsveksten er på 2,1 prosent, som historisk sett er høyt. Det som redder reallønna er den lave prisveksten gjennom 2009 som i stor grad skyldes at finanskrisa demper veksten.
En av bransjene som framstår med liten lønnsvekst er varehandelen. Dette er en av de bransjene som har hatt dårlige tider under krisa. I TBUs tall viser det seg at veksten i gjennomsnitt bare er på 1 ¾ prosent. Dette vil gi en reallønnsnedgang. Men en nærmere undersøkelse viser at de ansatte i dagligvarehandelen har hatt en lønnsutvikling på linje med de andre gruppene. Det er i faghandelen det har vært store problemer.
SSB-direktør, Øystein Olsen, forklarte at det har vært store strukturelle endringer i denne delen av bransjen. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) er et partssammensatt utvalg ledet av SSB-direktør Øystein Olsen. Før hvert oppgjør legger utvalget fram beregninger av lønnsveksten, overhenget, lederlønninger, reallønn, konsumprisindeksen og konkurranseevnen for industrien. Da slipper partene å trekke slike spørsmål inn i forhandlingene.
For eksempel vil nedgangen i bilsalget og andre kapitalvarer kunne slå inn på dette området.
Lønnsvinnere i fjor var kommuneansatte, unntatt undervisningspersonell. De hadde en lønnsvekst på 4 ¾ prosent. Det spesielle med fjorårets kommuneoppgjør var at tilleggene var avtalt allerede våren 2008, før finanskrisa. I ettertid virker det som om det har vært et særdeles smart trekk av LO Kommunes forhandlere.
Staten var også på lønnsveksttoppen i fjor med 4 ½ prosent. Dette forklarte Olsen med at Staten hadde et stort overheng fra 2008 til 2009 og at det ga stor lønnsvekst i 2009. Problemet for LO Stat ved oppgjøret i 2010 er at overhenget fra 2009 til 2010 er ekstremt lavt.
Overheng er differansen mellom gjennomsnittelig lønn og lønn ved utgangen av året. Den differansen vil påvirke den gjennomsnittelige lønnsveksten i året etter.
Lønnsveksten for industriarbeidere var i fjor 3 ¾ prosent, og som vanlig de siste årene klarte industrifunksjonærene å opparbeide seg en høyere vekst, 4 ¼ prosent.
TBU kom ikke med tall for lønnsutviklingen mellom kvinner og menn. De kommer i mars når hovedrapporten presenteres. Men Øystein Olsen pekte på noen trekk. For eksempel vil den kraftige lønnsveksten i den kvinnerike kommunesektoren dra opp den gjennomsnittelige kvinnelønna.
De endelige lederlønnstallene vil også komme i marsrapporten, men noen tall ble offentliggjort nå. Den viser at lederne i finansnæringa har hatt en nedgang på 17,6 prosent i lønningene fra 2008 til 2009. Det er lavere bonusutbetalinger som gjør utslaget. Like vel har denne gruppa til salt i maten med en gjennomsnittslønn på 1,3 millioner kroner.
TBU-lederen ville være svært forsiktig med å trekke bastante konklusjoner når det gjelder konkurranseevnen. På den ene siden er lønnskostnadene høyere i Norge enn hos konkurrentene. På den andre siden har svekket kronekurs kompensert for dette. Men Olsen mente at kronkursen kom til å stige framover. Han mener at ferdigvareprodusenter vil slite med å klare seg framover, mens råvareprodusentene kom til å klare seg bedre.
LAST NED:Den foreløpige rapporten fra TBU