JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Likelønn og stabil kjøpekraft

Sikring av kjøpekraften for alle blir LOs hovedmål i årets lønnsoppgjør.

sym@lomedia.no

Den omfattende tariffpolitiske uttalelsen som LOs representantskap vedtok i dag har fem hovedkrav.

– Sikring av kjøpekraften for alle.

– En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og bekjemper lavlønn.

– Strukturelle tiltak rettet mot å fremme likelønn, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer.

– Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer.

– Treparts prosjekt i offentlig sektor for nedbygging av ufrivillig deltid.

I dokumentet understrekes det at utfordringen for Norge nå er å stoppe veksten i arbeidsledigheten og begrense krisevirkningene for industri og andre internasjonale næringer.

LAST NED: LO-representantskapets vedtak om tariffoppgjøreti sin helhet

Roser regjeringens likelønnsopplegg

Likelønn har vært det store debattema i forkant av vårens tariffoppgjør. I vedtaket som legger rammen for LO-forbundenes forhandlinger heter det at «LO har merket seg at regjeringspartiene vil medvirke til økt likelønn, slik det kommer til uttrykk i Soria Moria II. LO er tilfreds med at dette skal skje gjennom lønnsdannelsens ordinære mekanismer og at det er partene som skal avklare hvilke grupper som skal prioriteres. Det må være enighet om at nye relative lønnsforhold som likelønnstiltak skaper, ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre. Dette er helt avgjørende for at likelønnsprofilen skal få varig virkning for likelønn og ikke bare bli en forbigående heving av enkelte grupper.»

Det påpekes også at «likelønn er en utfordring som ikke kan begrenses til den tredel av arbeidslivet som befinner seg i offentlig sektor.» Samtidig heter det at «særlig lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres.»

Det vises videre til uttalelsen om et likestilt arbeidsliv som LO vedtok på kongressen i mai 2009.

LES OGSÅ:Roar Flåthen: – Nå rammer krisen

LES OGSÅ:Et samlet LO for likelønn

Vil ha strengere regler

Inn- og utleie av arbeidskraft er et annet område hvor LO ønsker tiltak. Her heter det at «LO vil ha strenge regler for inn- og utleie av arbeidskraft og arbeide for at inn- og utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeidsvilkår. Bruken av midlertidige ansetteles må reduseres. Bemanningsforetakene må underlegges strengere kontroll og de ansatte må ha alminnelige avtalerettigheter og ordnede lønns og avtaleforhold.»

Frontfagmodellen sikrer sysselsetting

I uttalelsen understrekes det at i dagens krevende internasjonale situasjon er det viktig at bedriftene sikres gode rammevilkår. Behovet for etter- og videreutdanning blir påpekt. Og det slås fast at frontfagsmodellen er den viktigste mekanismen for sysselsetting og økonomisk bærekraft.

– Sysselsetting og økonomisk stabilitet; rettferdig fordeling og sosial utvikling er de to hovedperspektivene i LOs tariffpolitikk, heter det i vedtaket.

Og for å nå disse målene mente LOs representantskap at oppgjøret best kan gjennomføres forbundsvist. LO-sekretariatet fikk fullmakt til å utforme de endelige kravene og justeringsklausulen for annet avtaleår.

Enstemmig vedtatt

Flere forslag om endringeri tariffuttalelsen ble fremmet i løept av debatten, men ingen av dem oppnådde noe i nærheten av flertall. Etter at alle endringsforslagene var nedstemt, avsluttet represdentantskapet sitt nesten fem timer lange møte med enstemmig å slutte seg til LO-sekretariatets forslag til tariffuttalelse.

1999: 4,4 %

2000: 1,8 %

2001: 1,9 %

2002: 2,2 %

2003: 3,2 %

2004: 2,6 %

2005: 2,2 %

2006: 2,7 %

2007: 3,3 %

2008: 3,3 %

Tallene viser vekst i disponibel realinntekt per person over 18 år. Inntekter fra aksjeutbytte er holdt utenom. (Kilde: TBU)

Annonse
Annonse

1999: 4,4 %

2000: 1,8 %

2001: 1,9 %

2002: 2,2 %

2003: 3,2 %

2004: 2,6 %

2005: 2,2 %

2006: 2,7 %

2007: 3,3 %

2008: 3,3 %

Tallene viser vekst i disponibel realinntekt per person over 18 år. Inntekter fra aksjeutbytte er holdt utenom. (Kilde: TBU)