JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utvalg anbefaler økt frihet og flere kroner

Universiteter og høyskoler trenger økte, frie midler i årene framover. Eksterne prosjekter og stipendiatstillinger må i større grad fullfinansieres. Dette framholder ei arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet.

anne.grete@lomedia.no

Arbeidsgruppa konkluderer også med at utgiftene til nye studieplasser må dekkes av staten fra første dag. I tillegg må myndighetenes omfattende rapporteringskrav reduseres og samordnes.

Antall midlertidige må reduseres

Gruppa peker også på den altfor omfattende bruken av midlertidig ansatte i sektoren, og fastslår at denne må reduseres. For å komme uvesenet til livs, mener arbeidsgruppa at det må nedsettes et hurtigarbeidende utvalg.

Dette er noen av de viktigste konklusjonene i rapporten som ble overlevert forskningsminister Tora Aasland i dag. LO støtter disse konklusjonene.

– LO støtter i all hovedsak analysen fra arbeidsgruppa. LO mener at redusert bruk av markedsmekanismer er et naturlig svar på de problemene arbeidsgruppa peker på, sier 1. nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Anita S. Solhaug.

Peker på en rekke problemer

Gruppa påpeker også en rekke problemer knyttet til de sterke markedsinnslagene i høyere utdanning. Det gjelder for eksempel at ”upopulære” fag stadig står i fare for å bli lagt ned og at det avlegges altfor mange eksamener som ikke har full inntektsdekning.

– Etter LOs syn er det åpenbart at disse problemene på lengre sikt bare kan løses ved at de resultatbaserte innslagene i finansieringssystemet reduseres, slik blant annet Stjernø-utvalget foreslo. LO vil også peke på at regjeringen i Soria Moria 2 lover å styrke institusjonenes basisfinansiering, sier Solhaug.

Hun peker på at en løsning kan være å vri de offentlige forskningsbevilgningene i årene framover, slik at en mindre andel bevilges gjennom Forskningsrådet og en større andel direkte til universiteter og høyskoler.

Må sikres god økonomi

Universiteter og høyskoler spiller en svært viktig rolle i den moderne kunnskapsbaserte økonomien. Norges konkurranseevne er avhengig av en godt utdannet befolkning, og av omfattende forskning og innovasjon som blant annet kan skape nye arbeidsplasser.

– Det er derfor avgjørende viktig at universiteter og høyskoler sikres en økonomi som gjør dem i stand til å fylle denne oppgaven, framholder Solhaug.

Solhaug og LO mener arbeidsgruppa, også kalt handlingsromutvalget, i all hovedsak har gitt en god og dekkende beskrivelse av sektorens utfordringer i dag og i de nærmeste årene.

Øremerkede inntekter

De siste årenes budsjettvekst i sektoren har i stor grad kommet i form av eksterne og øremerkede inntekter. Det gjelder for eksempel den store satsingen på stipendiatstillinger samt prosjekter fra Norges Forskningsråd og EU.

Disse bevilgningene krever at universiteter og høyskoler sper på med egenandeler som må dekkes av institusjonenes grunnbevilgninger. Grunnbevilgningen er ment å dekke ordinær undervisning og forskning.

– Kravet om egenandeler fra eksterne prosjekter har derfor ført til et den ordinære forskningen og undervisningen har blitt skviset. De ansatte i sektoren har påtatt seg mye overtid. Samtidig er tida til forskning blitt redusert, særlig har mulighetene til sammenhengende forskningstid blitt dårligere, sier nestlederen i NTL.

Bekymret over utviklingen

Solhaug peker også på at institusjonene de siste årene har opplevd mer bruk av store forelesninger og mindre bruk av individuell studentveiledning.

– Studentorganisasjonene har – med rette – uttrykt bekymring for denne utviklingen, konstaterer hun.

Enkelte krefter har tatt til orde for at disse problemene kunne ”løses” ved å svekke de ansattes avtaleverk, medbestemmelsesrett og jobbsikkerhet, øke bruken av rene undervisningsstillinger og innføre skolepenger.

– LO er glad for at arbeidsgruppa enstemmig har avvist slike ”løsninger”. Gruppa presiserer i stedet at de ansattes avtalerverk ligger fast, og at sektoren er helt avhengig av kollegial medvirkning i styring og ledelse, forklarer Solhaug.

Gruppa framholder også at prinsippet om forskningsbasert undervisning må opprettholdes og at gratisprinsippet ikke må rokkes ved.

Arbeidsgruppa

Kunnskapsdepartementet oppnevnte arbeidsgruppa på 13 i fjor høst, bestående av folk som styrer institusjonene, pluss hovedsammenslutningene.

Marianne Harg, president i Tekna, har ledet gruppa. 1. nestleder i NTL, Anita K. Solhaug, var LOs representant.

Mandatet har vært å vurdere hvordan universitetene og høyskolenes selvstendighet fungerer og blir forvaltet. Målet er å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning og legge et bedre grunnlag for å fremme handlefrihet.

Annonse
Annonse