Torgny Hasås/LO-Aktuelt

torgny@lo-media.no

I 15 år hadde «Anna» vært tillitsvalgt i en fagforening i Trondheim. De siste årene som leder. Hun har rett til å disponere foreningens konto aleine, og det har hun gjort. Det er ikke mer enn et par år siden det sto flere hundre tusen kroner på kontoen, nå vet hun at kontoen er så godt som tom. Mesteparten er gått til å spille bingo.

Etterlyste regnskap

«Anna» visste at dette ikke kunne vare. Fagforbundet i Sør-Trøndelag hadde flere ganger henvendt seg til foreninga for å få regnskapet. Foreninga hadde ikke sendt inn regnskap for i fjor, heller ikke regnskapet for i forfjor var sendt inn.

Den nye kassereren som var valgt på årsmøtet for snart et år siden, hadde ennå ikke begynt å fungere. Det eksisterte ikke noe regnskap hun kunne starte på.

Klumpen i magen

Når «Anna» gikk på bingoen, kjente hun hvordan den store klumpen i magen forsvant mens hun spilte. Men ute i høstlufta, på gata igjen, var klumpen tilbake. Hun visste med seg selv at dette ikke kunne vare evig.

Stadig nye unnskyldninger

Liv Reklev Bolme er sekretær for Fagforbundet i Sør-Trøndelag. Fra kontorvinduene i Dronningens gate kan hun se over til hotell Britannia. En av jobbene hennes er å gå gjennom regnskapene fra fagforeningene. Nå mangler hun regnskap fra en av fagforeningene. Det mangler ikke bare ett regnskap. Det mangler to fra samme forening.

Når hun har kontaktet foreninga har hun stadig blitt møtt med nye unnskyldninger for hvorfor regnskapet ikke er levert. Styret i fylkesorganisasjonen har prøvd å hjelpe den nye kassereren i gang, de har foreslått at en kasserer i en annen fagforening kan hjelpe til, men det har bare ikke blitt noe av.

Avsløringen

Nå har Bolme vært og hentet bilagene hos den valgte kassereren. Hun har kontaktet Postbanken og skaffet seg de nødvendige kontoutdragene. Det skal bare et lite blikk på utdragene for å se at her var det noe feil. Det var mange kontantuttak på noen få tusen kroner. Selv om fagforeningen ikke har brukt nettbank eller kort, trenger en ikke store kontantbeløp. Blant bilagene finner Bolme noen håndskrevne bilag på porto.

Bolme kaller til seg Arne Jan Skjeringstad. Skjeringstad er fylkesleder i Fagorbundet og kjenner godt til at det er problemer med regnskapet i «Annas» forening. Bolme forklarer situasjonen og begge kjenner et sterkt ubehag.

Det finnes ikke tvil. «Anna» har begått underslag.

En rask gjennomregning viser at det mangler 635 000 kroner på bankkontoene.

Nøt stor tillit

Begge kjenner «Anna» godt. Hun nyter stor tillit ikke bare i fagforeninga si, men i hele Fagforbundet i Sør-Trøndelag. Liv Bolme har samarbeidet med «Anna» på et humanitært prosjekt, og hun har vært tillitsvalgt lenger enn begge.

Det er på den mørkeste tida av året. Trondheims handelsstand har pynta byen til julehandel. I morgen er det lørdag, den første lørdagen i desember. Klokka er 11 når «Anna» kommer til Fagforbundets kontorer. Hun vet hva det gjelder.

Forferdelige uker

De siste ukene har vært forferdelige for Liv. Hun liker å ha kontordøra oppe, men nå har hun vært nødt til å holde døra lukket. Når noen har spurt hva hun har vært opptatt med, har hun svart unnvikende. Den eneste hun har kunnet snakke med har vært Arne Jan. Det har vært forferdelig. «Annas» underslag er nesten det eneste hun har tenkt på døgnet rundt. Også om natta når hun skulle sove, var underslaget det som fylte hodet hennes. Liv hadde ringt og snakket med «Anna» noen ganger. Hun hadde stilt noen enkle spørsmål, og hørte hvordan «Anna», som hun kjente godt, ikke snakket sant.

Liv hadde vært på nippet til å bryte ut: – Jeg hører at du lyver.

Men hun hadde latt være. I stedet hadde Liv blitt sint og skuffet.

«Kan det ha blitt så mye»?

Nå sitter «Anna» ved bordet foran Liv og Arne Jan. Sannhetens time er kommet.

«Anna» vet hva som vil komme. Hun har forberedt seg, og tatt en pille på forhånd. Når hun ser bevisene innrømmer hun underslaget.

– Kan det ha blitt så mye, spør hun undrende da hun ser hele beløpet, 635 000 kroner.

Så kommer følelsene, selv en beroligende tablett klarer ikke å stoppe flommen. Skammen og sviket mot egne idealer gjør at tårene bare spruter ut.

Liv føler bare synd på «Anna». De går sammen ut på verandaen slik at «Anna» får seg en røyk. En av «Annas» kolleger blir hentet ut av et kurs hun er på for å støtte «Anna». De ringer etter døtrene som kommer for å ta seg av mora. Alle som får høre nyheten, er like sjokkert over at staute «Anna» har stjålet penger fra fagforeningskameratene sine.

Vanskelig å tro

Når «Anna» har reist, går Liv og Arne Jan til politiet. De anmelder underslaget.

Tirsdagen etter, møter de styret i foreninga. Det tar en uke til før det blir medlemsmøte. Ingen kan tro det de hører: at «Anna», fagforeningslederen deres, har spilt bort alle pengene deres på bingo.

«Annas» liv har falt i grus. De vonde tankene plager henne hele tida. Av og til vil hun bare gjøre slutt på alt. Etter hvert får hun behandling for spilleavhengigheten sin. Hun blir avhørt av politiet, men rettssaken drøyer.

Først 22. september kommer den opp. «Anna» har tilstått alt så det blir en svært enkel rettssak. Hun blir dømt til seks måneders fengsel, og må tilbakebetale underslaget.

Flere år etter er det fortsatt vondt for «Anna» å snakke om underslaget. Men når hun har fått det på avstand kjenner hun lettelse. Hun slipper å bære på den vonde hemmeligheten, aleine.

(Alle artiklene står også på trykk i LO-Aktuelt nr 4/2010. Klikk her for å laste ned bladet i PDF-format)