Christine Skårberg Dahl/ Maritim Logg

csd@lomedia.no

Forventningene er høye blant de som rusler langs kaia i Trondheim denne fredags morgenen. De snirkler seg forbi parkerte biler, trailere med gods og opp og ned fortauskanter. Alle ruller på hver sin trillekoffert. De har et mål for øyet. De skal om bord M/S «Midnatsol» som denne fredagen skal ta dem nordover langs norskekysten.

Klassisk navn

M/S «Midnatsol» betegnes som et klassisk navn på et hurtigruteskip på Hurtigrutens hjemmeside. Skipet er det tredje som bærer dette navnet. Hun er også et av de nyeste skipene. «Midnatsol» ble bygget i 2003 og kan frakte opptil 1.000 passasjerer. Nå er det imidlertid lavsesong, og skipet er på langt nær fullt. Men det er også i denne perioden det er ideelt å oppleve roen om bord.

– Nå begynner imidlertid julebordsesongen og 1. november skal vi arrangere NM i blomsterdekorering om bord. Så selv om det er litt roligere nå har vi nok å pusle med, smiler hotellsjef Magne Gjervik.

Han har vært ansatt i Hurtigruten siden 1999, og kan fortelle at interessen for cruiset langs norskekysten bare øker og øker.

– Så vi kan trygt si at vi er optimistiske for fremtiden, smiler Gjervik.

Som en familie

Skipet, med kaptein Knut Storø bak roret, har satt kursen nordover. Det blåser friskt oppe på toppdekket. Det hindrer likevel ikke turister fra alle verdenshjørner å stå ute og knipse vilt med kameraene sine. Inne i messa sitter nestleder i tillitsvalgtutvalget i Hurtigruten, samt husøkonom og ansvarlig for renholdet om bord, Regina-Mari Aaslie Paulsen, og tar en liten pust i bakken etter formiddagens oppgaver. Hver dag klokka 15 samles de ansatte her for å koble av. Stemningen er god. De er avhengig av å trives sammen, med tanke på at de lever så tett oppå hverandre de tre ukene de er på.

– Mange av oss deler også lugar så kjemi er veldig viktig. Kollegene blir som en familie nummer to, opplyser Regina.

Til vanlig er det rundt 80 ansatte med. Nå i lavsesongen er de 60. Et godt samhold og godt miljø blant de ansatte fører mye bra med seg når de skal ta seg av gjestene.

– Vi må alltid være imøtekommende og hjelpsomme. At gjestene har det bra er det viktigste for oss. Det krever mye av oss alle, men selv om det er hektiske dager, er dette en fin arbeidsplass, sier Regina. Purser Katrine Jonassen er enig. Hun har jobbet her i fire år. Begynte som lærling og kaller seg selv arvelig belastet. Faren hennes jobbet nemlig også på Hurtigruten.

– Dagene våre er veldig hektiske, og vi har mye å holde på med, men vi blir godt tatt vare på her og miljøet er veldig godt. Derfor blir folk værende også, smiler hun.

Katrine har rett. Flere av dem vi møter kan vise til både 15 og 20 år på Hurtigruten, og noen enda lenger.

Stø kurs nordover

På brua har kaptein Knut Storø og sikkerhetsoffiser Erik Eng stø kurs nordover.

«Midnatsol» har tre radarer. Det betyr at båten er autorisert for å seile helelektronisk og behøver dermed ikke gammeldagse skipskart. Det siste har de likevel om bord på grunn av navigasjonsopplæring. I tillegg har de backup til GPS-systemet til båten, slik at de til en hver tid har sikkerhet for hvor de eksakt er.

På brua er det rolig nå. Vi nærmer oss Bodø, og sikkerhetsoffiseren tar kontakt med havnekontrollen for å få klarering til å legge til kai. Kaptein Storø har lang fartstid i rederiet og Hurtigruten. Han ble ansatt i 1995 og seilt fast på ruta mellom Bergen og Kirkenes siden 1998. Han trives her.

– Det er en flott rute. På denne tiden av året kan man oppleve alle årstider oppover kysten på en seilas, smiler han.

Og høsten kan by på vær, som for en landkrabbe kan virke både truende og voldsomt. Men med en dreven mann som dette ved roret kan folk ta det med ro.

– Vi ser alltid an hvilken retning sjøen går, og legger opp seiletraseene etter der det er best å seile. Vi vil jo at gjestene våre skal få en så god opplevelse som mulig, sier han. Uansett vær eller sjø, opplagt må de være når de har ansvaret for roret. Derfor går de åttetimers skift, fire timers hvil og så er det på’n igjen.

– Sikkerhet er det viktigste om bord. Derfor er 8/4-systemet veldig bra, særlig for oss to som får sove om natten, ler de to.

Ved siden av dette er kapteinen svært synlig for gjestene. Blant annet deltar han på arrangementet når de passerer polarsirkelen der passasjerene som vil, blir døpt i Neptuns tegn. Han holder også foredrag for de reisende, hvor han forteller om båten, seilasen, systemene og sikkerheten om bord.

– Det er viktig å være synlig, og jeg synes det er morsomt å kunne være med på noe av det som skjer, smiler kapteinen.

Kjeder du deg på Hurtigruten er det langt på vei din egen skyld. Under hele seilasen er det lagt opp til utflukter til kjente landemerker langs vår vakre kyst, selv nå i den litt roligere perioden.

Sikkerhet i sentrum

I Bodø blir båten liggende noen timer. Det er lenge nok til at Regina kan utføre enda en oppgave. Hun er nemlig livbåtfører, og har ansvar for livbåt-3. Til sammen er det fire lignende livbåter på dette skipet. En gang i uken sjekker hun at alt er i orden med båten i tilfelle noe skulle skje. Rutinen er enkel: sjekke at motoren fungerer, peile olje, se at vinsjen er orden og påse at alt av redningsutstyr er på plass.

– Skjer det noe så skal jeg være berett til å ta ansvar for 150 passasjerer. Sikkerheten er viktig om bord, og enda viktigere at vi ansatte vet hvordan vi skal takle en krisesituasjon til en hver tid, opplyser Regina.

At mannskapet holder hodet kaldt i nødsituasjoner er generelt en viktig del av jobben deres. Derfor drilles de jevnlig i sikkerhetsrutiner.

– Vi har en runde på hver tur. Vi pleier å ha denne drillen i Honningsvåg. Hele mannskapet er med på denne drillen, opplyser Regina.

Hun forteller at ved siden av den vanlige sikkerhetsøkten i Honningsvåg, er det også tidvis rutineøvelser om bord uten at mannskapet er informert.

Skipets indre øye

Nede i skipets indre kjerne, er det god stemning. Hos maskinistene drikkes det morgenkaffe. Maskinsjef Ingebjørn Pedersen viser oss kontrollpanelet der motorene overvåkes og datastyres.

– Her ser vi til at alle motorer og propeller fungerer som det skal. Kommunikasjonen fra maskinrommet og opp på brua må være god til en hver tid, sier maskinsjefen, som har jobbet i Hurtigruten siden 1998.

– Denne båten har azimuth propeller. De er bygd slik at de kan rotere 360o, og gjør at kapteinene kan styre båten i de vanskeligste farvann, opplyser han. Blant maskinistene er det flere som har jobbet lenge i Hurtigruten, men på flere forskjellige båter. Tord Mathisen er en av dem. Dette er den femte båten han er på. Han begynte som lærling om bord Hurtigruten og har aldri angret på yrkesvalget sitt noen gang.

– Yrket gir mange opplevelser, mange utfordringer og du lærer noe nytt hver eneste dag. Men det er klart vi tenker på fremtiden. Mister vi statsstøtten kan arbeidsplassene våre stå i fare. Det frykter vi nok alle sammen som jobber i Hurtigruten. Likevel må vi prøve å være optimistiske. Vi håper at de som bestemmer skjønner at passasjerene om bord ønsker norske opplevelser sammen med et norsk mannskap, slår Tord fast.

Takk for turen

Vi seiler mot Tromsø. Været har lettet noe, men den arktiske luften gjør dagen vinterlig. Oppover Straumsfjorden, seiler «Midnatsol» i rolig farvann og landskapet er majestetisk. Til synet kommer Tromsø. Ishavskatedralen lyser opp langt der borte og er et sikkert tegn på at vi nærmer oss slutten på vår utflukt. En tur som vi vil huske for eminent service, blide ansatte, en sikker kapteinhånd på roret oglystige og faglig dyktige maskinister. Vi har også følt oss trygge. Å få en innsikt i sikkerhetsrutinene om bord har gjort at det massive havet ikke har vært så fryktsomt. Ved landgangen tar vi farvel med de ansatte, og takker for turen.

– Håper dere kommer tilbake en annen gang da, smiler hotellsjef Magne Gjervik. Vi takker ja, for denne opplevelsen kunne vi godt tenke oss å gjenta en annen gang også.