I Aftenposten onsdag skrev Mimir Krtisjansson at det er altfor mange som tar universitet og høyskoleutdanning. «Selv om hele befolkningen har mastergrad, må fortsatt noen av oss vaske toaletter», heter det i ingressen.

Lenger nede i saken skriver han: «Morgendagens arbeidsmarked krever at 50 prosent av arbeidsstokken har fagbrev. Den andelen er vi langt fra å oppnå i dag, med fallende søkertall og til dels stort frafall innenfor de yrkesfaglige opplæringene. Problemet er ikke først og fremst at for mange søker seg til universitetene, men at for få velger fagutdanninger.»

Så langt har Kristjansson helt rett. Feilutdanning er egentlig et stort samfunnsproblem.

Søkningen til studier er alt for høy, men Kristjansson som nå har blitt opphøyd til rikssynser, peker ikke på hvorfor det er sånn.

Fram til Reform 94 reformert den videregående skole i 1994 eksisterte et problem som ble karakterisert som «grunnkurshopping». Det innebar at elever på yrkesfaglig utdanning kunne gå på flere grunnkurs etter hverandre for til slutt å gjøre et valg de var fornøyd med.

Gjennom Reform 94 ble det slutt på dette. Da fikk alle 16 åringer rett til fire års utdanning på videregående skole. Men hvis du etter endt eksamen, fant ut at du hadde lyst på en annen videregående utdanning var døra i praksis lukket. Den som hadde sløvet seg gjennom tre år på allmennfag, hadde svært små muligheter til å få et fagbrev.

Men studiedøra er åpen så sant du har bestått. Folk tvinges på mange måter inn i høyskole- og universitetssystemet. Det legges et stort ansvar på 15 åringenes skuldre å måtte velge vei i livet med små muligheter til å gjøre omvalg.

Kristjansson har fått i oppdrag av Aftenposten å være kritisk til venstresida. I dette spørsmålet har Arbeiderpartiet og SV sviktet arbeiderklassen helt. Det er det grunn til å kritisere dem for.

I stedet velger han å kritisere at fagbrev skal gi generell studiekompetanse. «Dersom alle med fagbrev skal være klare for å starte på universitetet, betyr det en ytterligere teoretisering av dagens yrkesfag. I tillegg sender det et underlig signal til alle dem som kunne tenke seg å bli snekker, sveiser eller helsefagarbeider om at disse yrkene ikke er noe mer enn en mellomlanding på vei mot kunnskapssamfunnets hellige gral: Høyskole og universitet», skriver han.

Egentlig burde bevisbyrden vært omvendt. Hvorfor skal ikke et fagbrev gi generell studiekompetanse? Dagens norske fagarbeidere ligger på et internasjonalt skyhøyt nivå. Gjennom bestått fagprøven har de vist at de behersker yrkesteori og at de kan tilegne seg både teoretisk og praktisk kunnskap.

Og det vil ikke bli slik som Kristjansson antyder, en lemmenvandring fra byggeplasser, verksteder og sykehjem for å søke seg inn på høyskoler og universitet. Men for noen vil det bli en vei, og jeg håper det blir mange. Ikke minste for samfunnets skyld. Yrkeskompetanse er fraværende i store deler av offentlig administrasjon.

I dag blir mange stillinger i offentlig administrasjon besatt av personer med akademisk bakgrunn uten eller med liten faglig erfaring. «Stillingen krever høyere utdanning».

LO-Aktuelt intervjuer Jan Davidsen i siste utgave. Der forteller han om sin bakgrunn som tillitsvalgt og brannmann: «Jeg møtte en arbeidsgiver på den andre siden av bordet som stort sett hadde min bakgrunn. Folk som hadde gått den lange veien. I dag er det ofte folk med spisskompetanse, som har kommet inn fra siden. Det vi før definerte som viktig, at du hadde kulturen og en felles forståelse og respekt, er borte.»

Jeg sier ikke at vi ikke trenger folk i disse stillingene med akademisk utdanning, men mange ledende stillinger er i praksis blokkert for de som har et fagbrev. Tidligere var ledende stillinger besatt av folk med yrkespraksis slik Davidsen forteller. Hvis det kreves høyere utdanning, må fagarbeiderne gå omveien om allmennfag før de kan starte på studiene.

Dagens ordning gjør at byråkratiet byråkratiseres og akademiseres. Den faglige kunnskapen fra folka på gulvet blir undervurdert og beslutningsgrunnlaget blir dårligere.

Derfor er det viktig med generell studiekompetanse for de som har en fagutdanning.