Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Fafo, som er en samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse, kartla i 2008 omfanget av midlertidige ansettelser og innleie av konsulenter i tre statlige virksomheter, NAV, Skatteetaten og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Det framkom da at NAV hadde fra 1.9.2007 til 1.9. 2008 brukt svimlende 1,9 milliarder kroner på konsulenter, noe som tilsvarte 19 prosent av lønnsmidlene.

Dypdykk

Denne gangen er det NAV og Arbeidstilsynet Moen har gått nærmere etter i sømmene.

Forskeren har samlet inn registerdata, foretatt gruppeintervjuer og 20 individuelle intervjuer av ledere i NAV og i Arbeidstilsynet.

Moens kartlegging viser at situasjonen i NAV ikke er blitt bedre. Snarere tvert om. I Arbeidstilsynet, derimot, er det ”normale” tilstander, som seg hør og bør.

I 2009 kostet konsulentbruken i NAV 1,3 milliarder kroner.

– Dette tilsvarer litt over 20 prosent av lønnsmidlene, sier Svein Erik Moen.

Til sammenligning er konsulentbruken i Arbeidstilsynet på 5 prosent.

Jobber med drift

Moen forklarer at hovedtyngden av de eksterne konsulentene i NAV jobber med programmer tilknyttet pensjonsreformen.

– Men det er også mye konsulentbruk tilknyttet NAV-reformen, sier forskeren.

I tillegg blir noen eksterne konsulenter satt til å jobbe med drift.

– I NAV Drift og Utvikling var det for eksempel i 2009 42 eksterne konsulenter som jobbet med rene driftsoppgaver, sier Moen.

Det koster om lag 2 millioner kroner årlig å leie inn en konsulent. Det vil si at 50 konsulenter koster 100 millioner kroner.

– Virksomheten må kartlegge egne ressurser før innleie, og avklare om man kan ansette eller lære opp egne i stedet for å leie inn folk, mener han.

30 prosent midlertidige

NAV hadde totalt 11 prosent midlertidige ansatte i 2008, men det var store variasjoner mellom de forskjellige avdelingene. På kontorstøttesiden var hele 48 prosent midlertidige.

Nå forklarer forskeren at NAV Fylke har 15 prosent midlertidige, mens NAV Utland kan skilte med hele 30 prosent. I NAV Forvaltning står det heller ikke særlig bra til - litt i underkant av 30 prosent midlertidige, mange er på såkalte engasjementer.

– Midlertidige ansatte har økt i 2009, fastslår Moen.

Arbeidstilsynet har 3 prosent midlertidige, men disse er i hovedsak vikarer.

Usikker økonomi

En av årsakene til økningen av midlertidige ansatte er at lederne ikke vet hvilke ressurser de får til rådighet for hvert år.

– Og spesielt tilleggsbevilgningene er uforutsigbare, sier Moen.

Han framholder at de fleste mener at midlertidighet ikke er bra.

– Mye bruk av midlertidige ansettelser gjør det vanskelig å bygge opp kompetansen i virksomhetene, fastslår han.

Forskeren mener også at beslutningen om innleie av folk og midlertidige ansatte må forankres tilstrekkelig blant de ansatte.

– Dette for å skape felles forståelse og et godt arbeidsmiljø, sier han.

Omfattende tjenestekjøp

Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i NAV, sier han ikke kjenner tallgrunnlaget fra forskningsrapporten.

Han sier at de har et omfattende tjenestekjøp på IKT-området, i hovedsak grunnet arbeid med et stort IKT-program i forbindelse med pensjonsreformen.

– Dette krever kompetanse som vi ikke har behov for senere, sier han.

Oftedal sier de tidligere har brukt konsulenter til drifting av IKT, men at de nå er i ferd med å ansette folk i stedet.

Han kjenner seg ikke igjen i dataene når det gjelder midlertidige ansatte.

– I februar hadde vi 1500 midlertidige, av totalt om lag 14 000 ansatte, opplyser han. Årsaken til at de har så mange midlertidige ansatte, er, ifølge Oftedal, blant annet tidsbegrensede ekstrabevilgninger.