- Asylbarn betaler prisen for anbud
Tøffe anbudsrunder rammer tilbudet til barn på asylmottak, konkluderer forsker Nerina Weiss. – Vi stiller krav til kompetanse og kvalitet, og aktivitet til barn er prioritert, svarer Utlendingsdirektoratet.
solfrid.rod@lomedia.no
I Fafo-rapporten «Normalitet i limbo, asylbarn med endelig avslag» hevder forsker Nerina Weiss at tilbudet til barn på mottak er vilkårlig, og har blitt verre under de siste årenes anbudsregime. Driftsopertørene må presse prisene for å vinne anbud. Det gir kutt i antall ansatte og presser lønnsnivået nedover, noe som igjen går utover kompetansenivået, mener Weiss.
Dårlig psykisk helse
Barna hun har intervjuet tilhører familier som har fått endelig avslag, men som likevel bor på mottak, i påvente av ankebehandling eller fordi retur ikke er mulig. Usikkerheten og angsten for utkastelse preger både barn og foreldre, og de er svært sårbare og utsatte for psykiske lidelser, påpeker Weiss. Barna har stort behov for normal aktivitet med andre barn, og de trenger oppfølging av fagfolk. Begge deler skorter det på, konkluderer Weiss.
Hun viser til at noen mottak betaler for to fritidsaktiviteter per barn, mens andre bare dekker halvparten av utgiftene til en. Fordi foreldrene ikke har penger, betyr det ofte null aktivitet på fritida.
Færre ansatte, mer å gjøre
De mottaksansatte i undersøkelsen opplever at de har for mye å gjøre, og at det ikke er mulig å gjøre en tilfredsstillende jobb innenfor dagens rammer. For eksempel hadde den barneansvarlige på et mottak fire andre arbeidsområder, og halve stillingen var øremerket å koordinere retursamtaler.
En annen ansatt sier:
«Anbudssystemet gjør at mottak må presse ned prisen så langt som mulig. I realiteten betyr det at mottakene får færre og færre ansatte, færre tilbud og de store bedriftene vinner. Konkurranseutsettingen er en stor grunn for at det å bo og jobbe på mottak er veldig vanskelig og dårlig.»
Krav i forhandlinger
Underdirektør i Mottaksenheten i Region- og mottaksavdelingen, Liv Seljord, forsikrer at Utlendingsdirektoratet (UDI) stiller en rekke krav til bemanning, kompetanse og aktivitet. Barnefaglig kompetanse, arbeid med barn og unge og aktivitetstilbud til barn er listet opp i konkurransegrunnlaget.
– Jeg understreker at dette er konkurranse med forhandlinger. Det er ikke bare pris som styrer. Tilbyder må redegjøre for hvordan de skal oppfylle våre krav til blant annet aktivitetstilbud til barn i mottak, fastslår Seljord.
Kompetansekravene er imidlertid ikke så detaljerte at de regulerer antall ansatte med en gitt kompetanse.
– Driftsoperatørene gis rom for å organisere driften innenfor de rammene som kontrakten og våre føringer setter. Mottakene må kunne tilpasse tilbudet til de som til en hver tid bor på mottaket. Altfor detaljerte krav ville frata dem mulighet for lokale tilpasninger, sier Seljord.
Fører tilsyn
– Men er ikke variasjonen i aktivitetstilbud et uttrykk for at kravene ikke er konkrete nok?
– Alle mottak må ha en plan og en budsjettpost for aktivitetstilbud til barna. I tillegg forvalter UDI en tilskuddspost på 14 millioner som alle som driver aktivitetstilbud for barn i asylmottak kan søke kan søke midler fra. Aktivitet for barna er prioritert. Men det er naturlig at nivået varierer noe. Det kan ta tid før et mottak kommer i gang, det har å gjøre med erfaring og forankring i lokalsamfunnet. Men hvis et mottak ikke tilbyr barna aktivitet, er det ikke i tråd med de føringer vi har gitt for driften av mottaket.
– Hva skjer hvis driftsoperatørene ikke innfrir det de har lovet?
– Vi fører tilsyn med mottakene. Hvis vi oppdager svikt, får de et pålegg om å rette opp. I ytterste konsekvens kan vi heve kontrakten med operatøren.
– Sett fra UDIs ståsted; er dere fornøyd med hvordan anbudssystemet fungerer?
– Det er det systemet vi har å forholde oss til. Det er lov om offentlige anskaffelser som styrer vår virksomhet. Formålet er å sikre mest mulig effektiv ressursbruk. Som våre styringsdokumenter viser, stiller vi en rekke krav til bemanning, kompetanse og kvalitet, avslutter Seljord.
Først og fremst barn
Rapporten er laget på oppdrag for Redd Barna. Generalsekretær Tove Wang var til stede da Fafo lanserte den tirsdag. Hun minnet om at asylbarn er, som alle andre barn, først og fremst barn, og fortjener det beste vi kan gi mens de oppholder seg her i landet.
– Nå er det en gang slik at noen skal ut. Og når de først skal legge ut på en strabasiøs reise, burde vi sørge for at de er i en mest mulig robust tilstand, ikke enda mer sårbare enn de var da de kom, oppfordret Wang.
Vil vurdere rettighetene
Helge André Njåstad (FrP), leder for kommunalkomiteen på Stortinget, var eneste politiker på rapportlanseringen. Han mener det viktigste grepet er å korte ned tiden asylsøkere oppholder seg på mottak.
– Regjeringen har bare hatt tre uker på seg, men dette må vi få gjort noe med, fastslo han.
Njåstad lover også å vurdere å gi barn med avslag rett til barnehage og videregående skole. I dag har disse barna bare rett til å på grunnskole.
1264 barn med avslag på asylsøknad bodde på norske mottak ved årsskiftet 2012/2013
647 av dem har bodd på mottak i mer enn tre år
Asylsøkere med avslag har ofte så dårlig økonomi at de defineres som fattige
Barna forteller at de føler seg utestengte fra sosiale arenaer, som klasseturer, leirskoler, bursdager, og fritidsaktiviteter
647 av dem har bodd på mottak i mer enn tre år
Asylsøkere med avslag har ofte så dårlig økonomi at de defineres som fattige
Barna forteller at de føler seg utestengte fra sosiale arenaer, som klasseturer, leirskoler, bursdager, og fritidsaktiviteter
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard