Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Formålet med ITF er å motvirke rasisme og intoleranse.

Hele 27 land er med i nettverket som består av myndighetsrepresentanter, akademiske fagfolk og representanter fra NGOs.

ITF-formann, ambassadør Tom Vraalsen (tidligere SP- statsråd), hadde på Norges vegne, store ambisjoner da han i fjor vår overtok formannskapet.

Han ønsket at ITF skulle få langt mer innflytelse i den globale kampen mot Holocaust-fornektelse og anti-semittisme.

Men hva har skjedd i løpet av dette året?

Tung start

Norges overtakelse av formannskapet i ITF fikk en tung start i forholdet til Israel på grunn av krigen i Gaza, og den israelske oppfatning av holdningene i norsk opinion.

På israelsk side har de over lengre tid søkt å tegne et bilde av Norge som et land med sterke antisemitiske krefter i fremmarsj.

- I ITF, hvor mange toneangivende israelske og jødiske lobbyorganisasjoner er representert, har imidlertid disse beskyldningene stilnet, forteller Vraalsen da vi møter han på hans kontor i utenriksdepartementet.

I morgen skal han reise til Berlin for å overlevere ITF-stafettpinnen til tidligere president i Knesset, Dan Tichon, fra Israel.

Vraalsen har tillit til at Israel vil forvalte dette formannskapet på en fornuftig måte og at de at de vil gå videre med reformprosessen som Norge har satt i gang.

Overmodent

– Da Norge overtok ledelsen i mars 2009, var ITF nemlig overmodent for reform. Norge ønsket at ITF skulle bli en aktør med en større politisk innflytelse i virkeliggjøringen av Stockholmserklæringen. Hvorvidt ITF vil settes i stand til å fylle denne funksjon vil i stor grad avhenge av hvordan Israel vil utøve sitt formannskap i det kommende år, sier han.

Vraalsen har tillit til sine Israelske kolleger som har sagt de har en åpen og søkende holdning til dette.

– Det er viktig å holde stø kurs og ikke bruke ITF i en bredere utenrikspolitisk sammenheng. Skulle så skje vil det virke ødeleggende for ITFs arbeid, advarer han.

– Økt politisk tyngde til ITF og et utvidet nedslagsfelt som omfatter antisemittisme, er sammenfallende med israelske interesser. Imidlertid har man fra israelsk side gitt uttrykk for at det ikke må rokkes ved Holocaust som det sentrale hovedfokus for ITFs arbeid, sier han. Men i 2011 skal Nederland overta og de har støttet hele reformpakken som Vraalsen har foreslått.

Moderne reformprosess

Han minner om at ITF i dag ikke har noen rettslig status som internasjonal organisasjon opprettet ved traktat.

Det er erklæringen fra 2000 og tolkningen av denne som fortsatt gjelder.

Organisasjonsstrukturen har vært ad hoc preget og uoversiktlig, da det var ment å fungere delvis som et politisk forum, delvis som et nettverk for samarbeid mellom fagfolk og også som et sted der folk kan søke prosjektstøtte.

– Norge ønsket å utvikle en mer effektiv, målrettet og framtidsrettet organisasjon, sier han.

Blant annet ble det innført krav om at arbeidsgruppene skal levere skriftelige rapporter med analyser og anbefalinger som skulle følges opp politisk i plenumsmøtet.

Dessuten foreslo Vraalsen en bredt sammensatt komité, som skal se på fremveksten av antisemittisme særlig knyttet til fornektelse og relativisering av Holocaust, og komme med forslag til hvordan denne trenden skal bekjempes.

Tredje forslag var å få vedtatt styringsdokumenter for å sikre en effektiv, transparent forvaltning.

– Vi har hatt bilaterale besøk i 14 av de 27 medlemslandene i ITF. Land som Sverige, Tyskland, USA. Nederland og Østerrike har aktivt støttet den norske reformagendaen, forteller han.

Trekke lærdom av Holocaust

Tidligere hadde ITF mest fokus på erindringsarbeid i forhold til jødenes skjebne under 2. verdenskrig.

– Vi har fokusert på Holocaust, men har også sett på hvordan innsikten om årsakene og virkningene av Holocaust kan brukes for å hindre andre lignende forbrytelser mot menneskeheten. Norge vil at ITF skal være noe mer enn bare å forvalte den historiske kunnskapen om Holocaust. Vi ønsker at medlemslandene også skal rette blikket mot dagens politiske utfordringer knyttet til folkemord, etnisk rensing, rasisme og antisemittisme. Hensikten kan ikke bare være å erindre Holocaust, men å forstå og trekke lærdommer for fremtiden, sier Vraalsen.

Romanifolket

– Vi er også tilfredse med at vi har klart å løfte fram situasjonen til Romanifolket, som også ble utsatt for folkemord under 2. verdenskrig. Denne minoritetsgruppen blir daglig utsatt. Enkelte land har satt ned kommisjoner for å se på hva slags overgrep romanifolket har blitt utsatt for og det er et fremskritt, forteller han.

– Vi har også det siste året sendt ut flere pressemeldinger og vært mer synlig. Vi ville være et politisk talerør også i arbeidet for å fremme toleranse, forteller Vraalsen.

Antisemittisme

Etter norsk initiativ har også ITF opprettet en bredt sammensatt komité som skal se på hvordan man kan bekjempe fremveksten av antisemittisme.

– Siden definisjonen av antisemittisme er omstridt og politisk sensitiv, er dette et felt hvor man må gå varsomt fram. Det er derfor bestemt at komiteen i første omgang skal konsentrere seg om å vurdere omfanget av og tiltak mot fornektelse og trivialisering av Holocaust, forteller han.

10-års jubileum

I januar var utenriksminister Jonas Gahr Støre, sammen med Sveriges utenriksminister Carl Bildt, vert for et symposium i Stockholm for å markere at det er 10 år siden erklæringen fra Stockholms internasjonale forum om Holocaust ble vedtatt.

Erklæringen forplikter medlemslandene til å styrke innsatsen for å fremme undervisning, erindring og forskning om Holocaust.

– Hovedlinjene i Norges reformforslag har bred aksept fra medlemslandene men hvordan dette skal følges opp er opp til Israel. For oss er det viktig å holde stø kurs mot realiseringen av målsetningene i Stockholmserklæringen, avslutter han.