Dansk hestekur på vei
Regjeringens politikk har fått den økonomiske krisa til å ramme ekstra hardt i Danmark. På grunn av Fogh Rasmussens politikk kom Danmark tidligere inn i krisa enn de fleste andre land, og kommer senere ut av den, mener Peter Palshøj, generalsekretær i SAMAK.
For øyeblikket koker det nærmest over i mediene av påstander og mot-påstander om hvordan Danmark kan redde seg ut av den økonomiske krisa.
Regjering og opposisjon står daglig på nakken av hverandre for å fortelle hvordan motpartens løsninger vil føre Danmark i avgrunnen - et gjenfødt uttrykk fra Anker Jørgensens tid på 1970-tallet, da det het seg at Danmark var på vei mot avgrunnen på første klasse.
Tallkrig om velferden Det fyker med mer eller mindre uforståelige økonomiske analyser.
- Debatten om framtidas velferd drukner i tallkrig, uttaler økonomiprofessor Torben M. Andersen som er tidligere "overvismann", dvs. formann i regjeringens uavhengige økonomiske råd.
Et lite eksempel: Regjeringen sier at det aldri er brukt så mye på velferd som nå, i forhold til BNP, bruttonasjonalproduktet. Opposisjonen svarer at det er lett å påstå, siden BNP er sunket drastisk under den økonomiske krisa.
Ligner valgkamp Det ligner valgkamp, selv om statsministeren ikke behøver utskrive valg før i november 2011. De siste månedene har opposisjonen konstant hatt flertall i meningsmålingene.
Startskuddet til den valgkamp-aktige debatten kom i forrige uke, da statsminister Lars Løkke Rasmussen foretok en stor ministerrokade: Bare tre ministre fikk beholde sine poster. Resten byttet enten plass eller ble utskiftet.
Dermed fikk han endelig satt sitt eget lag. Han arvet statsministerposten for knapt ett år siden fra Anders Fogh Rasmussen som etter måneders diskret press på regjeringene i Natos medlemsstater kunne innta posten som Natos generalsekretær.
Ministerbytte Dagen etter forrige ukes ministerrokade kom regjeringens kriseplan som varsler tøffe tider for danske kommuner. Regjeringen mener den økonomiske krisa gjør det nødvendig å spare 24 milliarder kroner de neste tre årene, men har ennå ikke sagt hvordan. Kommune-Danmark gruer seg til vårens forhandlinger om kommuneøkonomien.
Ifølge Bent Winther, sjefredaktør på den uavhengige avisen Information, tyder statsministerens kriseutspill på et enda tøffere samarbeidsklima i Folketinget.
- Løkke har ingen intensjoner om å inngå forlik med Socialdemokraterne. Det gjorde Fogh tross alt, sier Winther til frifagebevegelse.no og viser som eksempel til det store velferdsforliket for et par år siden.
Støtte fra høyre - Løkke er bevisst om at han bare kan gjennomføre sin politikk med støtte fra Dansk Folkeparti. Det innebærer en økonomisk og fordelingspolitisk høyredreining og en enda klarere, høyreorientert blokkpolitikk.
Bent Winther forklarer at Løkke i hele sin politiske gjerning har hatt sitt hovedfokus på offentlig sektor med konkurranseutsetting og fritt valg for brukerne mellom offentlige og private leverandører når det gjelder sykehus, sykehjem osv.
Privat mot offentlig Løkke har vært minister helt siden den borgerlige regjeringen ble dannet i 2001, først innenriks- og helseminister, senere finansminister, før han ble statsminister i fjor. Han var arkitekten bak den store kommunereformen i 2007 og blir beskyldt for å ha helt enorme milliardbeløp i de private sykehusene på bekostning av de offentlige, for å skape mer konkurranse.
- Nå går han videre den veien, noe som trolig vil sette sitt preg på folkeskola. Samtidig har Løkke nedtonet forgjengerens såkalte verdipolitiske dagsorden, der det meste handlet om en hard kurs mot innvandrere og kriminalitet, konstaterer Winther.
I tillegg til en tøff innvandringspolitikk handlet Foghs politiske kurs om å vinne danskenes hjerter gjennom å love å forbedre den tradisjonelle, sosialdemokratiske velferdspolitikken – og samtidig gjennomføre skattelettelser. ”Sosialdemokrat minus 10 prosent” ble han gjerne kalt av de politiske kommentatorene som mente at Fogh førte sitt parti Venstre vekk fra en tradisjonell, liberal linje og inn mot sentrum.
- I virkeligheten førte han ikke partiet mot sentrum, men førte i stedet en forkledd, liberalistisk linje. Venstre var aldri et mykt sentrumsparti, de var bare heldige å være ved roret da det gikk historisk godt i Danmark, sier Peter Palshøj, generalsekretær i SAMAK, til frifagbevegelse.no.
Sløste bort robustheten
Han viser til at dansk økonomi mot slutten av 1990-tallet var fantastisk sterk. Sysselsettingen var høy, alle opplevde framgang.
- Fogh vant tre valg – det siste i 2007 riktig nok med knapp margin - på å love danskene å få både i pose og sekk: Forbedret velferd og lavere skatter. I virkeligheten brukte han den økonomiske oppturen på å sløse bort robustheten som kunne ha fått oss tørrskodd gjennom krisa nå. Dermed kom Danmark tidligere inn i krisa enn de fleste andre land, og kommer senere ut av den, sier Palshøj.
Analysen deles oppsiktsvekkende nok at den liberale tankesmia CEPOS. Ifølge sjeføkonom Mads Lundby i CEPOS ville statsfinansene ha bugnet i dag, om den borgerlige regjeringen hadde fortsatt den økonomiske politikken som daværende statsminister, sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen førte fram til han tapte valget i 2001.
- Da ville det ha sett ganske rosenrødt ut, uttaler Mads Lundby i Berlingske Tidende.
Nødvendige tiltak Ifølge finansminister Claus Hjort Frederiksen er det nødvendig med tøffe sparetiltak for å kunne leve opp til EUs såkalte konvergenskrav. Det tilsier at medlemslandene ikke får ha offentlige underskudd på mer enn tre prosent av BNP. I Danmark ser tallet ut til å bli 5,5 prosent i 2010.
- Det finansministeren ikke sier, er at det neppe kommer noe press fra EU-kommisjonen om å sanere dansk økonomi. Den er tross det galopperende underskuddet fortsatt blant de sunneste i Europa, kommenterer den borgerlige avisen Berlingske Tidende.
Ingen straff - For øyeblikket har stort sett alle EU-land problemer med å oppfylle EU-reglene. Og samtidig har det i årevis vært kjent at ingen i EU-systemet for alvor straffer land som ikke overholder de felles finanspolitiske spillereglene. Til gjengjeld er det beleilig av innenrikspolitiske årsaker å vise til EU når spareplanen skal gjennomføres, skriver avisen.
Løkke benyttet seg konsekvent av en sykkelmetafor, da han kom hjem fra vinterferie på Tenerife med familien i februar, og et stort pressekorps ville vite hva som nå skulle skje med lille Danmark og med regjeringen.
Han hadde syklet en masse på Tenerife, lot han forstå. Der er det mye fjell, og det går både oppover og nedover bakke. Akkurat nå befinner Danmark og regjeringen seg i oppoverbakke, sa Løkke.
Peter Palshøj mener Løkke burde innrømmet at oppoverbakken er blitt så tung, at regjeringen har gått ”sukkerkold” (fått melkesyre ville man sagt på norsk):
Forsømt vedlikehold - Mens milliarder ble sløst bort på skattelettelser, forsømte regjeringen å vedlikeholde samfunnet. Et eksempel er at det er blitt spart på statens bidrag til etterutdannelse av arbeidskraften mens vi hadde få ledige. I dag, mens ledigheten er høy, har vi en dårligere utdannet arbeidsstyrke enn vi kunne ha hatt, sier han.
En analyse fra forskningsinstitusjonen AE, Arbejderbevægelsens Erhvervsråd, setter tall på dette: I 2019 vil det mangle 45 000 faglærte arbeidere og 105 000 med en videregående utdannelse. Samtidig vil det være et overskudd på 90 000 ufaglærte og 35 000 med artium som høyeste utdanningsnivå.
Det er et gigantisk problem, fordi viten er Danmarks eneste og dermed viktigste kort når det gjelder konkurranseevne.
- Høykvalitetsprodukter krever ny teknologi som krever at det er nok utdannet arbeidskraft. Skjevheten i arbeidsmarkedet som vi ser i framtida, betyr i verste fall at man må flytte til land med tilstrekkelig utdannet arbeidskraft, sier AEs sjefanalytiker Frederik I Pedersen til Jyllands-Posten.
Amerikanisert velferd Ifølge Peter Palshøj ligger en annen dramatisk forandring i at danskene ikke lenger har fri og lik behandling for sykdom: Samtidig med at Løkke har banet vei for en stor framgang for det private sykehusvesenet gjennom å betale overpris, har en million dansker i dag sykeforsikringer finansiert av skattefradrag.
- Regninga betales av dem som ikke har råd til å forsikre seg. Vi har vært vitner til en amerikanisering: Modellen betyr at samfunnets helseutgifter stiger. De som klarer seg godt økonomisk, spesielt høytlønte i privat sektor, klarer seg også godt på helseområdet, der de kan kjøpe seg foran køen med forsikringer. Vi er på vei mot et tydelig liberalistisk Danmark, med et fellesskap for dem som har råd. Resten må klare seg med en elendig offentlig service, sier Palshøj.
Vil betale En meningsmåling i slutten av februar viste at over halvparten av danskene er villige til å betale seg ut av krisa for å redde velferden, gjennom høyere skatter og mer brukerbetaling.
Det blir imidlertid ikke aktuelt. Regjeringen tviholder på skattestopp og skattelettelser. Håpet er at det skal få forbruket og dermed produksjonen i været. Hittil har danskene ikke reagert slik, i stedet har mange valgt å holde på de ekstra pengene, i frykt for den økonomiske situasjonen om de mister jobben.
-Sentrum-venstresiden vil selvsagt bli konfrontert med noen tunge valg når de kommer til makten igjen, konstaterer Peter Palshøj.
Nedskjæringene skaper avmakt blant offentlig ansatte, skriver dansk LOs ukebrev A4
For fem år siden satte regjeringen seg 13 konkrete mål. Bare ett av dem er blitt innfridd, viser en gjennomgang fagforbundet 3F har gjennomført.
-I stedet for å sette penger av i oppgangstider til å nå målene, har den brukt pengene på tant og fjas, sier 3Fs forbundsleder, Poul Erik Skov Christensen
.
