Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Heidi hadde jobbet som jordmor i ti år da hun fikk en kronisk senebetennelse i skuldrene, og måtte opereres.

Etter operasjonen i den ene skulderen fikk hun ”frozen shoulder”. Resultatet ble sykemelding i enda flere måneder.

Premenstruell hele tiden

Hun trivdes så godt på klinikken i Kirkenes, så hun hadde ikke lyst til å skifte jobb. Med aktiv sykemelding ble hun flyttet over til gynekologisk poliklinikk, og fikk jobbe der dagtid i en periode.

– Dagarbeid er ikke noe for meg. Jeg savnet å jobbe skift og savnet å kunne gjøre jobben min. Jeg orket heller ikke å gå hjemme sykemeldt. Sykemelding kan være greit i korte perioder, men når det ble over så lang tid, ble jeg rett og slett aggressiv. Det var som å være premenstruell hele tiden, smiler Heidi.

Tobarnsmoren tror heller ikke familien hadde det bra når hun var hjemme.

– Aktiv sykemelding ble for meg dumt. Etter nesten to år var jeg lei av å pendle mellom en dagjobb og sykemelding.

Jobbytte

Til slutt orket hun ikke mer av dette. Hun tok et grep om livet.

– Jeg meldte jeg meg rett og slett frisk i september 2009, og stilte på jobb i fødeavdelingen igjen. Men på grunn av skuldrene fikk jeg ikke være med på forløsningen under fødselen. Det er jo dette som er den beste delen av å være jordmor. Da mine kolleger gikk inn på fødestua, kunne jeg ikke være med. Jeg måtte kun jobbe på barsel og gynekologisk, sier hun.

I oktober skjønte hun at det var best både for henne og kollegene at sykehuset fikk inn en jordmor som kunne være med på alt.

– Jeg gikk til arbeidsgiverne og spurte om det var andre stillinger jeg kunne gå inn i. Selv om mine kolleger støttet meg og gjerne ville at jeg skulle bli på avdelingen, innså jeg at jeg ikke lenger kunne være jordmor. Men jeg hadde ikke lyst til å forlate sykehuset, forteller hun.

Fra fødsel til 113-sentralen

Heidi tok kontakt med arbeidsgiverne for å finne en løsning. Resultatet ble et jobbytte.

– Jeg fikk et tilbud om å få begynne på AMK Finnmark, som også holder til her på sykehuset. Det hørtes spennende ut, så jeg takket ja. Her er det fint å være, forteller hun.

Etter en lang ferie og et 56-timers kurs, begynte hun i en helt ny stilling i AMK 1.januar i år. Sentralen styrer alle 113-meldingene i hele Finnmark og koordinerer ambulansebestillinger.

Flere jobbbytter

Hovedverneombud ved Kirkenes Sykehus, barnepleier Solveig Nilsen, forteller at flere har fått endret sine arbeidsoppgaver eller byttet jobb.

Hun er stolt over at de har hatt sterkt fokus på arbeidsmiljøtiltak og HMS på flere avdelinger ved sykehuset.

Nilsen har vært hovedverneombud de to siste årene og sett en positiv utvikling, der gode ledere har satt fokus på arbeidsmiljø og tatt tak i de som har vært langtidssykemeldte.

Hun trekker spesielt fram Wenche Riise, avdelingsleder ved dokumentsenteret, som før jul fikk en HMS-pris for sin innsats for å få ned sykefraværet.

Riise fikk prisen først og fremst for god ledelse, men også at hun tett har fulgt opp de langtidssykemeldte de siste to årene.

Spiser lunsj sammen

Prisvinneren fra Tana, som ser ut som tvillingsøsteren til Aps parlamentariske leder Helga Pedersen, er stolt over at hun fikk den.

Hun kom fra en jobb i tannhelsetjenesten i kommunen og hadde ingen ledererfaring før hun kom hit i 2008. Det var en bratt læringskurve.

– Det var mange utfordringer i arbeidsmiljøet som ventet meg da jeg overtok som leder på avdelingen. Et mål for meg i begynnelsen var at folk i alle fall skulle spise lunsj sammen. Det gjør vi i dag, men det tok tid å få til dette. Jeg bestemte meg for å bli bedre kjent med folk og tok daglige runder for å prate. I begynnelsen kunne jeg bruke timer på denne runden. I dag bruker jeg 10 minutter, smiler hun.

Trim

Riise tror det er viktig for arbeidstakere at lederen er synlig og tydelig.

På avdelingen har de hver dag også felles formiddagstrim med et treningsprogram tilrettelagt for PC- brukere.

Dessuten betegner kolleger avdelingslederen som en solstråle med mange talenter.

Blant annet er Riise revysjef i byen, og har også et eget band.

Så ble også lederens utstråling trukket fram i talen fra administrerende direktør for Helse Finnmark, Eva Håheim Pedersen, som delte ut prisen.

Pedersen sitter også i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren.

0,8 prosent sykefravær

Tone Sagen, konstituerende leder ved anestesiavdelingen, har ikke fått pris, men kan vise til det laveste sykefraværet ved sykehuset.

På avdelingen som hun leder med fem og en halv stilling hadde de i 2009 bare 0,8 prosent sykefravær.

Året før var det oppe i 9 prosent.

Alle på avdelingen må jobbe skift, og hver 4.uke har de hjemmevakt og må være tilgjengelig lørdag kl 1445 fram til mandag 1500.

Sagen tror det er viktig å jobbe for å ha et godt arbeidsmiljø, men at det nok også er flere årsaker til at de har så lave tall.

– Vi har blant annet ingen arbeidstakere over 50 år, og heller ikke småbarnsforeldre ansatt hos oss. Det kan nok bety noe, sier hun.

Trives

Ifølge Sagen har de også faste vikarer ved avdelingen som stiller opp på kort varsel.

Uansett om de er faste eller vikarere, så mener Sagen det er viktig å bygge opp en teamfølelse og se folk.

I hele 2009 har de hatt en trimkonkurranse på jobben, så de fleste går med skritt-teller eller svømmer da de også får uttelling. Det hender at avdelingen markerer når noen har scoret høyt.

– Denne konkurransen pågår enda, og de som gjennomfører målet får noen timer avspasering, forteller hun.

Sagen tror de fleste trives svært godt her. Det får vi bekreftet av de grønnkledte kollegaene vi møter i anestesiavdelingen.

Både Jorun Markussen som har vært her i 20 år, fast vikar Lennart Strand, Ida Østen (student i praksis) og Marit Jørgensen skryter av arbeidsmiljøet.

Åpent og inkluderende miljø, høyt under taket og humor, er stikkord som kollegene bruker.

Samarbeid

Klinikksjef i Kirkenes Grete Aasvang (40) er opprinnelig bioingeniør men har også jobbet som hovedverneombud på universitetssykehuset i helse nord.

Hun stortrives i den vennlige atmosfæren på sykehuset med den gule sol-logoen.

Selv om bygningsmassen er sliten og økonomien er ekstremt stram, har hun mellomledere og ansatte som alltid setter pasientene i fokus.

– Vi har et arbeidsmiljø som i dag preges av samarbeid og fornyelse og jeg er også opptatt av at vi har åpenhet, sier hun.

Mottoet for sykehuset ”hjelp til alle tider”.

Aasvang er svært fornøyd med arbeidet som gjøres for å få ned sykefraværet blant de ansatte.

Hun mener alle parter vinner på at sykefraværet er lavt og at arbeidsmiljøet er godt.

Blant annet vet hun at et nært samarbeid med vernombudet og de tillitsvalgte er viktig for å lykkes. Både lokalt og i helseforetaket.

Fra sykefravær til nærvær

Hun forteller at Helse Finnmark har arbeidet aktivt med å holde fokus på sykefravær de siste årene.

I perioden 2005-2007 ledet HMS-koordinator en overordnet gruppe for å finne virkemidler og tips/råd for å få ned sykefravær i foretaket.

I mai 2008 ble arbeidet på overordnet nivå i foretaket reetablert.

Da gikk de nærmere inn på enkeltavdelinger for å finne ut hvordan man kunne arbeide med å øke nærværet på ulike måter.

Det ble opprettet en overordnet gruppe der HMS-rådgiver, personalsjef, arbeidsgiverepresentanter fra tre klinikker, foretaksverneombud og foretakstillitsvalgt fra NSF deltok, samt to rådgivere fra NAV Arbeidslivssenter i Finnmark.

Gruppen har kartlagt fem avdelinger i 2008 og 2009, hvorav fire har utarbeidet egne handlingsplaner.

– Vi mener at vi gjennom arbeidet i denne tverrfaglige gruppen, har kommet frem til en god metode for å fremme nærvær. Nå arbeider vi med å finne en god metode slik at samtlige avdelinger på egen hånd kan utarbeide egne handlingsplaner for å fremme jobbnærværet, sier Stian Wessel Johnsen, HMS-rådgiver i Helse Finnmark HF.

Ungikk uføretrygd

Heidi er også glad for at hennes arbeidsgiver hjalp henne med et aktivt jobbytte slik at hun slapp uførestrygding eller fortsatt sykemelding.

– Det hadde tatt knekken på meg. Nå er jeg i langt bedre form. Arbeidertakerne kan ikke sitte og vente på at arbeidsgiveren tar grep. Det er også viktig at man selv tar ansvar og finner ut hva man vil og hvilke alternativer som finnes, sier hun.