Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Tre av ti ansatte i staten er sjefer. Det vil si, satt litt på spissen, at hver av dem i gjennomsnitt leder to ansatte hver.

– Er det behov for så mange ledere? spør Inger Marie Hagen.

Medbestemmelse

NTL arrangerte nylig et stort seminar for tillitsvalgte i NTL Skatt, der fokus var satt på medbestemmelse og innflytelse for tillitsvalgte i staten.

Forbundet ønsker mer fokus på disse spørsmålene etter de mange organisasjonsendringene i statsforvaltningen, og ikke minst i Skatteetaten.

Hagen refererte til flere undersøkelser som er utført de senere årene, og en av dem, utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2006, viser tydelig at staten har størst omstillingsiver. 60 prosent av arbeidstakerne i staten eller i halvstatlige virksomheter som deltok i undersøkelsen, svarte at de hadde opplevd ulike organisasjonsendringer de siste 12 månedene.

Til sammenligning var det omlag 44 prosent som svarte bekreftende i privat sektor og cirka 40 prosent i fylker og kommuner.

Stort arbeidspress

– Arbeidspresset er også størst i staten. Det er det samme mønsteret. Staten kommer ikke særlig godt ut. Det er et stort potensial for å forbedre arbeidsforholdene, framholder Fafo-forskeren.

Kun omlag 35 prosent mener at ressursene i staten brukes fornuftig. Drøyt 15 prosent sier de ikke vet sikkert hvordan arbeidsfordelingen i organisasjonen er, og fire av ti er tvilende til hvem som tar avgjørelser.

SSBs levekårsundersøkelse viser også at om lag 35 prosent av de ansatte mener de ikke har tid til å gjøre jobben skikkelig.

– Det er mangel på tid og ressurser, understreker Hagen. Hun sier at det er stort potensial for endringer, om man gir ansatte mer innflytelse. Men hun legger til:

– Å måle innflytelse er vanskelig. Det kommer helt an på hvor stor innflytelse man har hatt i tidligere jobber, sier hun.

Dårlig organisering

Jo mindre innflytelse man har, jo mer uklare ansvarsforhold.

– Innflytelse og organisasjonsmessig klarhet henger sammen, forklarer Hagen.

Også når det gjelder arbeidsorganisering kommer staten dårligst ut.

Fafos bedriftsdemokratiundersøkelse viser at på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest positivt, ligger svarprosenten fra arbeidstakerne på litt i overkant av 2 når det gjelder styring og organisering.

Mange ledere er eller ikke fornøyde. Kun i overkant av 3 på skalaen sier det fungerer bra.

– Også ledere føler seg presset i mange sammenhenger, sier forskeren.

Hun fastslår at løsningen ligger i mer innflytelse både for ansatte og for tillitsvalgte.

Hagen understreker også at medbestemmelsen blir dårligere når virksomheten organiserer seg i fagområder og linjer.

Dårlig demokrati

Omstilling går ofte så fort at medlemsdemokratiet ikke fungerer godt nok.

– De tillitsvalgte må få tid til å forankre utspill blant medlemmene. Om ikke, blir det kun egen mening som blir forfektet i diverse møter, og ikke medlemmenes, påpeker Hagen.

Hun lurer på hvor mye mer effektiv Skatteetaten er blitt etter omorganiseringen.

Hovedavtalen står sentralt når det gjelder medbestemmelse og demokrati. Den fastslår blant annet at det kan drives forsøksvirksomhet for å utvikle arbeids- og organisasjonsformer som kan gjøre de ansattes medbestemmelse affektiv.

I bunn ligger en felles forståelse av at medbestemmelsen utøves på alle nivåer i virksomheten, slik at arbeidstakerne får reell innflytelse.

Riktig organisert?

Leder Stein Thorvaldsen i NTL Skatt sier at landsforeningen fortløpende må vurdere om de er riktig organisert i forhold til arbeidsgivers organisering.

– Vi har tillitsvalgte på regionnivå, men etaten har mange enheter under det, sier han.

Kontorene er det laveste nivået, men myndigheten ligger ved regionkontorene. Årsaken er blant annet at arbeidsgiver på regionnivå ikke i tilstrekkelig grad har delegert fullmakter til ledere på lavere nivåer.

– Mange tillitsvalgte er misfornøyde med den reelle medbestemmelsen de har i etaten etter omorganiseringen, fastslår Thorvaldsen.