Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

– Hovedbildet av oppslutningen om LO er stagnasjon. Tallene for hele 2009 viser en vekst på 181 medlemmer eller en økning på 0,02 prosent, forteller Ståle Dokken, leder av LOs organisasjonsavdeling.

Størst framgang hadde Fagforbundet som økte med 5 430 medlemmer i løept av fjoråret. Fellesforbundet gikk mest tilbake og hadde 5 580 færre medlemmer ved årets slutt.

Se medlemtallene for alle LO-forbundene

De andre vokser

De tre andre store hovedsammenslutningene kan vise til medlemsvekst som ligger høyere enn LOs 0,02 prosent, men forskjellen er ikke dramatisk. YS har økt med 0,3 prosent – fra 159 400 kontingentbetalende til 159 911, altså en vekst på 511 i løpet av et år. Flertallet av de yrkesaktive er kvinner med 55,9 prosent.

Privat sektor øker

Økonomiansvarlig i YS, Jan Barkald, opplyser at YS har hatt størst vekst i privat sektor, der forbundet Negotia, det fjerde største i organisasjonen, har hatt en medlemsvekst på 627 til 16 545 yrkesaktive – eller vel 3 prosent, mens Delta, det største forbundet, har hatt en nedgang på 620 medlemmer. Delta organiserer ansatte innenfor alle sektorer, men primært kommunene og helsesektoren. Delta har nå 61 381 medlemmer. Også det nest største forbundet, Finans, kan vise til en nedgang på 800 yrkesaktive. Finans har 38 321 medlemmer, innenfor bank og forsikring.

I dag har YS i alt 217 600 medlemmer, mens det på samme tid i fjor hadde 216 104

Samlet sett har YS, som organiserer ansatte innenfor både privat og offentlig sektor, færre medlemmer enn LOs største medlemsforbund, Fagforbundet, med 310 435 medlemmer.

Vekst også i Unio

Unios medlemstall ved årsskiftet var 288 044, hvorav 226 915 er yrkesaktive. Unio har 24 319 studenter som medlemmer og 29 726 pensjonister. Denne hovedsammenslutningen kan vise til en medlemsvekst på 2,5 prosent fra i fjor. Kvinneandelen ligger på 75,4 prosent, altså litt under Fagforbundets 79,7 prosent.

Akademikerne fornøyd

Også Akademikerne vokser. De 13 medlemsforbundene i Akademikerne økte medlemstallet med til sammen 4 341 i fjor eller 3 prosent.Akademikerne har nå 148 189 medlemmer. De 13 forbundene i Akademikerne organiserer ansatte med universitetsutdannelse.

Akademikerne ble etablert da Lægeforeningen brøt ut av det tidligere Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) i 1997.

– Medlemsveksten er vi meget godt fornøyd med, sier generalsekretær Tove Storrødvann.

Det klart største forbundet i Akademikerne er teknikerorganisasjonen Tekna, med 53 100 medlemmer. Nest størst er Legeforeningen med 26 600 medlemmer. Både Juristforbundet og Siviløkonomene har vel 16 000 medlemmer.

Sekretariatet uten måltall

– En oppslutning på 865 573 medlemmer og stagnasjon gir liten tilnæring til målsettingen om 900 000 medlemmer?

– Sekretariatet har ikke tallfestet målet for inneværende periode. LOs oppgave er å være så sterk og handlekraftig og ha stor oppslutning om grupper som ellers ikke hadde hengt med i velstandsutviklingen, svarer Ståle Dokken i LO.

– Har LO havnet i samme situasjon som forfatteren Betrand Besignye fra Uganda så malende beskriver i tittelen på boka ”Du dør så langsomt at du tror du lever”?

– Tallene er ikke morsomme. En trøst er at oppslutningen om fagorganisasjonene i Norge er langt høyere enn i andre europeiske land. Hovedbildet for Norge er at organisasjonsgraden ikke har gått ned, sier Ståle Dokken og viser til en fersk rapport om organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv. Fafo-undersøkelsen forteller at organisasjonsgraden i Norge har vært stabil siden 1972, da vi fikk den første arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i regi av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og at LO har tapt andeler til de andre organisasjonene fra 1980 og utover.

Halvparten fagorganisert

Ved utgangen av 2008 lå organisasjonsprosenten på 51,4 prosent for alle organisasjonene sett under ett. LO hadde den klart største oppslutningen med 26,7 prosent, deretter fulgte Unio med 9,4 prosent og YS 6,9 prosent. Oppslutningen om frittstående organisasjoner har falt dramatisk, fra en organisasjonsgrad på 7,8 prosent i 2000 til 4 prosent i 2008.

– Er det mulig å sammenlikne oppslutningen i eksempelvis EU-landene når statistikkgrunnlaget er så forskjellig?

– Vi har ennå ikke fått tallene for 2008 fordi det ligger et omfattende tallmateriale til grunn både når det gjelder medlemsoppslutning og sysselsetting. I noen land er du registrert som sysselsatt selv om du jobber bare en time i uka.

Kvinnene i flertall

For første gang i LOs 110 år lange historie er kvinnene i flertall i medlemsstokken. LOs kvinneandel er nå på 50,6 prosent. Størst prosentvis andel av kvinner har FO med 83,6 prosent, Fagforbundet følger etter med 79,7 prosent og Handel og Kontor med 73,7 prosent. Også i Norsk Tjenestemannslag og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund er kvinnene i flertall.

Ikke uventet ligger Norsk Lokomotivmannsforbund nederst på denne statistikken, med 3 prosents kvinneandel, deretter kommer Norges Offisersforbund med 7,4 prosent og Norsk Transportarbeiderforbund med 9,1 prosent. Industriforbundet Fellesforbundet, med verkstedindustrien og bygg som organisasjonsområde, har en kvinneandel på 17,5 prosent. Dette skyldes at tidligere Hotell og Restaurant og Bekledning nå er en del av Fellesforbundet.

Få kvinner i toppverv

Selv om kvinnene nå er i flertall i LO, er det få kvinner som bekler de høyeste vervene. Unntaket er den kongressvalgte LO-ledelsen. Der er fire av sju kvinner – den ene nestlederen, hovedkassereren, førstesekretæren og en av sekretærene. Seks av de 21 LO-forbundene har kvinnelig forbundsleder. De seks er FO, Tjenestemannslaget, Sjømannsforbundet, Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), Arbeiderbevegelsens Presseforbund og Norsk Arbeidsmandsforbund.

I Europa er situasjonen annerledes. Bare 7 prosent av toppvervene i europeisk fagbevegelse innehas av kvinner, viser en kartlegging gjort av Den europeiske faglige samorganisasjonen, EFS, mens de utgjør 45 prosent av medlemmene.

20 prosent pensjonister

FriFagbevegelse.no spurte Ståle Dokken om hvor stor andel av oppgitt medlemstall pensjonistene utgjør.

– Den ligger på omtrent samme nivå som i samfunnet, altså rundt 20 prosent. Vi skiller mellom fullt betalende, delvis betalende og fritatte alt etter hvilken forsikringsfordel forbundene tilbyr. Også midlertidige arbeidsledige kan opprettholde sitt medlemskap ved eksempelvis å betale forsikringsandelen, svarer Ståle Dokken..