Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Rapporten er interessant, men ikke særlig oppløftene for oss som støtter de rødgrønne. Dette må vi ta et oppgjør med før andre overtar og gjør som på New Zealand, sier Unni Hagen fra Fagforbundet, en av forfatterne bak rapporten.

Hagen har sammen med professorene ved Høyskolen i Hedmark, Bjarne Jensen og Stein Østre, skrevet forskningsrapporten som ble presentert på en pressekonferanse i regi av Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL) i dag.

Tilstede var både Unni Hagen, Bjarne Jensen og en rekke av de som har sittet i referansegruppa. Blant annet spesielist i psykiatri Olaf Bakke fra Sørlandet sykehus, Arendal og koordinator Bente Øien Hauge fra Lærdal.

KIL har lenge ment at det er grunn til å se med kritiske øyne på enkelte sider av den såkalte samhandlingsreformen og Helseforetaksreformen i 2002. Nå ligger resultatet på bordet og den er nedslående.

Rapporten stiller blant annet spørsmål ved om den nye helsereformens innhold vil bli en videreføring av markedssystemet som ble innført i spesialisthelsetjenesten fra 1997 med stykkprisfinansiering og med foretaksorganiseringen som kom med sykehusreformen i 2002.

Frykter ny NAV-reform

Styreleder av KIL Turid Opedal mener at gjennomføring av samhandlingsreformen fra 2012 er altfor tidlig, og frykter at ”dette kan bli en ny NAV-reform som ikke er godt nok forankret blant dem som vil bli berørt både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten”.

Ifølge KIL er lokalsykehusenes plass i samhandlingsreformen svært lite omtalt, til tross for at lokalsykehusene vil være en sentral aktør i et framtidig helsevesen, med de demografiske utfordringer som vil komme.

Lokalsykehusenes framtid

Det som er mest urovekkende, og som har skapt de sterkeste motforestillinger knyttet til helseforetaksreformen eller sykehusreformen i 2002, er lokalsykehusenes fremtid.

Rapporten har sett på hvordan utviklingen for lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner har vært etter helseforetaksreformen i 2002, og hvilke virkninger vil tiltakene i samhandlingsreformen få for lokalsykehusene.

Konklusjonene fra Bjarne Jensen og hans makkere er nedslående:

Siden 2007 er seks lokalsykehus nedlagt eller vedtatt nedlagt, og ytterligere seks har mistet såpass sentrale funksjoner at de er sterkt utsatt for å bli nedlagte i nær framtid. Situasjonen for lokalsykehusene generelt er imidlertid ganske uklar.

Bryter med Soria Moria

Lokalsykehus blir altså nedlagt til tross for Soria Moria I og II, som begge forutsetter at lokalsykehus ikke skal legges ned.

– Vi strever med våre egne i denne saken og er utrolig skuffet over den rød grønne regjeringen, sier styreleder av KIL Turid Opedal (A), som selv er varaordfører i Tinn kommune.

Men lover at selv om hun også representerer et av regjeringspartiene, vil hun kjempe for at lokalsykehusene fortsatt skal utvikles.

– Jeg kan bekrefte at vi i Fagforbundet er meget misfornøyd med regjeringens sykehuspolitikk. Å legge ned sykehuset koster svært mye og er ikke veien å gå, sier tillitsvalgt i Fagforbundet ved Aker Sykehus, Are Saastad, som også var tilstede på pressekonferansen.

Rapporten slår fast at det er Helseforetaksreformen i 2002 har bidratt til denne utvikling, men samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å nedlegge lokalsykehus og avvikle betegnelsen lokalsykehus.

Ifølge spesialist i psykiatri Olaf Bakke fra Sørlandet sykehus, Arendal som har sittet i referansegruppa er begrepet ”lokalsykehus” i ferd med å fjernes av Helse- og omsorgsdepartementet.

I deres beskrivelse av grunnstrukturen i helsetjenesten er det allerede fjernet. I stedet omtales i strukturen distriktsmedisinske sentre og offentlige og private sykehus.

Her pekes det på at sykehusene er blitt mer spesialiserte, at oppgavene deles mellom sykehusene og at det er flere spesialiserte sykehus man kan henvise til.

Sterkere sentralisering

Utviklingen er ifølge rapporten overlatt til styrene og administrasjonen i de regionale helseforetakene og helseforetakene selv.

Dette betyr at Regjering og Storting ikke lenger trekkes formelt inn i prosessene. Ifølge rapporten kan det virke som de heller ikke ønsker å bli trukket inn.

Ifølge forskningsmaterialet rapporten bygger på, gis det et inntrykk av at det nå pågår en omfattende avvikling av lokale tjenestetiltak og en sterkere sentralisering og samling av spesialisthelsetjenestene til større sykehusenheter.

Lokalsykehus og -funksjoner nedbygges i stor stil uten en samlet konsekvensutredning, og uten at det er behandlet politisk.

Misvisende tallgrunnlag

Professor Bjarne Jensen redegjorde på pressekonferansen for hvorfor de mener de er misvisende tallgrunnlag i reformen.

Blant annet mener han at det er direkte feil at Norge har høyere utgifter til helsetjenester enn sammenlignbare land, og hvordan veksten har vært i forhold til andre land.

– Norge har moderate utgifter til helsetjenester når utgiftsnivået korrigeres for forskjeller i rellønns- og inntektsnivå og helseutgiftene defineres på samme måte i landene som sammenlignes. Norge har de siste ti år langt lavere vekst i sine helseutgifter enn OECD landene sett under ett og sammenlignet med de andre nordiske land, sa han.

Frykter amerikanske tilstander

Rapporten hevder at helseforetaksorganiseringen var første steg mot bestiller-utførermodellen og at Samhandlingsreformen er steg to.

De mener den norske modellen nå er i ferd med å nærme seg den engelske og amerikanske modell for helsetjenester.

Troen var at det skulle gi bedre økonomistyring og større trygghet for befolkningens helsetjenester.

Etter reformen har sykehusene våre generert underskudd i forhold til bevilgningsrammer i en størrelsesorden som tidligere var ukjent i norsk offentlig virksomhet.

Forfatterne bak rapporten mener også at mål og virkemidler i samhandlingsreformen er svært uklare og at økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er ikke utredet.

De tror heller ikke på påstanden om at tiltak som foreslås i samhandlingsreformen skal gi lavere utgifter til helsetjenester.

– Det er en illusjon å tro at dette skal bli billigere. Dette er en reform som vil kreve økte ressurser, sa Bjarne Jensen.

Han mener de tiltak som foreslås vil på kort sikt øke behovet for utgifter til helsetjenester.

Virkningene på lang sikt er vanskeligere å forutsi.

– Enkle analyser gir imidlertid ikke indikasjoner på at utgiftene på lang sikt vil bli lavere som følge av de foreslåtte tiltak eller grep som er betegnelsen i stortingsmeldingen, sier Jensen.