EF

Tilsynet mener Justisdepartementets utredning er mangelfull og konkluderer med at direktivet vil svekke personvernet så mye at implementering ikke kan anbefales.

– At staten setter i verk etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det en gang er identifisert et mulig lovbrudd, kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke. Dette er et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon, skriver Datatilsynet i sin høringsuttalelse.

LAST NED: Datatilsynets høringsuttalelse i sin helhet

Direktivet pålegger innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre med elektroniske hjelpemidler, tidspunktet for kommunikasjonen og hvor den enkelte befinner seg. Disse dataene skal lagres i minst seks måneder. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke registreres eller lagres.

Også i det politiske miljøet er direktivet sterkt omstridt. De to regjeringspartiene SV og Senterpartiet vender tommelen ned for direktivet. Det samme gjør det meste av opposisjonen.

Arbeiderpartiet er avhengig av støtte fra Høyre for å sikre flertall for å gjøre direktivet til norsk lov. Men innad i Høyre er det sterke krefter som mener av direktivet gjør er uakseptabelt stort inngrep i personvernet. Fylkespartiene i både Oslo, Oppland og Telemark har sagt nei til direktivet, mens flere fylkeslag har valgt å skyve den vanskelige saken foran seg til den offisielle høringsrunden er ferdig.

Spørsmålet om hvordan Norge skal forholde seg til datalagringsdirektivet ventes å komme opp i Stortinget til høsten.