Hundeprosjekt på Krogsrud
På Ullersmo fengsel, avdeling Krogsrud er de ansatte stolte av anstalten sin. I offentligheten har Krogsrud fått mye skryt for sine pappagrupper. Også hundeprosjektet og kokkeskolen som snart skal i gang, synes vel verdt å rose.
jan.erik@lomedia.no
– Jeg må alltid ha noe på gang, sier Anita Mostad. Hun er sosialkonsulent på Ullersmo fengsel, avdeling Krogsrud og hundeprosjektets mor.
Mostad forteller at de alltid har hatt et dyr på Krogsrud. Tidligere var det kaniner og ender, nå er det hunder etter at de i fjor startet opp et hundeprosjekt.
– Jeg ser hvordan dyra har en positiv effekt på disse tøffe, tatoverte gutta, forteller hun.
Det nyttet
Sosialkonsulenten tenkte lenge på ideen om å bruke hunder i rehabiliteringen av fangene. Men nytenkning er ikke kriminalomsorgens sterkeste side, mener hun.
Og så plutselig kom Bruvoll fengsel med sitt hundeprosjekt.
Mostad dro til Bruvoll og fikk se en anstalt med mye penger og proffe folk. Hun ble nedstemt og trodde ikke dette ville være mulig på Krogsrud.
Likevel snakket hun med folk ved Forsvarets hundeskole som viste seg veldig positive.
I tillegg var de så heldige å ha en mann som kunne dra dette i gang. Mannen heter Per Berg og jobber i verksdriften på Krogsrud nå.
– Det nytter, men man må være tålmodig. Jeg har sett noen reportasjer fra amerikansk kriminalomsorg der de bruker hunder en del i rehabiliteringen av fanger. Veldig inspirerende, sier Mostad.
Noe for flere?
Første juni i fjor ble så hundeprosjektet på Krogsrud etablert.
Mostads mål nå er at dette ikke skal være på prosjektbasis til evig tid, men integreres som en del av tilbudet på Krogsrud – akkurat som pappagruppa har blitt.
– Om dette er vellykket; hvorfor ikke prøve det i flere fengsler?
– Det er en god idé, men de fleste fengslene i Norge er dårlige til å skryte av seg sjøl og det de får til. Her bør vi nok bli mye bedre.
– Hvordan veit du at dette er god rehabilitering for fangene?
– Se på den kontakten som oppstår mellom hund og innsatt. Husk at mange fanger ikke er vant til å møte noen som helt ukritisk bare er glad i deg, sier Anita Mostad.
Planen er å starte et nytt prosjekt til sommeren med 4-5 hunder. Snart skal de til Skien fengsel og markedsføre prosjektet.
Håndplukkede fôrverter
Fengselsbetjent Mona Seilfaldet leder nå hundeprosjektet.
De har fire hunder. Tre belgiske vallhunder, malinois og én schæfer.
Alle skal trenes opp til å bli tjenestehunder. Tre i politiet, en skal bli søkshund.
Fôrverter er Martin, Kim og Mark.
– Jeg har vokst opp med dyr. Dette soningstilbudet fristet så mye at jeg også søkte om overflytting til Bruvoll, forteller Mark.
Martin kommer fra en deprimerende jobb som ganggutt. Han har vært med i prosjektet siden august og har et stort behov for kontakt med hunder.
Martin har diagnosen manisk depressiv.
– Jeg merket en umiddelbar bedring i psyken etter at jeg ble fõrvert, sier han
– Ja, dette er ti ganger bedre enn å være på trevaren, sier Kim, som privat har hatt hund hele livet og veit hva hundehold dreier seg om.
Trener hver dag
Og ikke bare gutta trives. Det gjør også fengselsbetjent Seilfaldet som nå får kombinert hobbyen og jobben sin.
Det er ingen hemmelighet at hun ble headhuntet til dette.
Hun har jobbet fire år i Forsvaret og totalt ni år som hundefører i heimevernet.
Seilfaldet forteller at de prøver å trene hundene hver dag. Enten gjør de det innenfor gjerdene eller de tar seg en tur utenfor.
I begynnelsen av juni er det meningen at hundene skal tilbake til Forsvaret og testes.
Kim håper testene går bra. For litt prestisje er det jo også i jobben.
– Det aller viktigste for meg er å ha god samvittighet for at jeg har gjort en bra jobb. Om hunden min består testen eller ei, er underordnet dette, sier Mark.
Han mener at omsorgen de viser for hundene som fôrverter er hovedoppgaven.
Men noen lett oppgave å levere dem fra seg, blir det ikke. Martin har tenkt på den saken allerede. De snakker mye sammen om at de jo ikke eier hundene sjøl.
De fire hundene heter for øvrig Max, Gregers, Tikken og Signe – de er altså krigshelter.
At dere gidder
De som tror at dette er en lett måte å sone på, må tro om igjen.
Mellom sju og åtte om morran mater og lufter de hundene. Daglig er det en ”veterinærsjekk”.
Buret skal renholdes, og en gang i uka er det hovedrengjøring i hundehuset. Det kan ta et par timer og være en møkkajobb.
Dessuten må hundene også mates og luftes i helgene.
Dette stiller krav til de gutta som får være med i prosjektet.
– Jeg forventer at de forstår hva det vil si å ha frihet under ansvar, sier Seilfaldet.
Hun innrømmer at et sånt prosjekt er sårbart. De tåler ikke noe tull og tøys. Og skader noen av fangene hundene, er det nok kroken på døra for prosjektet.
– Dette virker kanskje glamorøst, men det er i virkeligheten hardt arbeid. Husk at det også er to luftinger på kveldstid, den siste gjerne i 22-tida. Da nytter det ikke å si at det går en god film på TV. Vi har hatt folk her som sluttet fordi dette ikke er en ni-til-fire-jobb. Vi har ingen hviledager. Så de som sier dette er en lett jobb, bommer totalt. Mange andre innsatte sier: At dere gidder, forteller Mark.
Kompetansegivende
Et annet kritisk spørsmål når det gjelder aktivisering av fanger er om dette bare er en form for tidsfordriv for å holde ut soningen, og at det ikke gir noen verdifull kompetanse som kan brukes seinere.
– Kanskje kan vi jobbe videre med hunder i frihet også. Vi er lovt å få en attest på hva vi har gjort. Det jobbes også med at det vi har vært gjennom skal kunne gis høyskolevekttall, forteller Mark.
Virker
Førstebetjent Runar Waaler er også stolt av hundeprosjektet. Han betegner dette som en del av ”Nye Krogsrud” som har vokst fram de siste par årene.
Neste nyskapning nå er en planlagt kokkeskole. Sammen med hundeprosjektet er dette hva Waaler kaller rehabiliterende prosjekter som gir resultater.
– Det er attraktivt å jobbe på Krogsrud. Mange er motiverte for den rehabiliterende virksomheten, og vi er blitt mye flinkere til å bruke tjenestemenn til det de er gode på. Det er veldig ålreit å være med fangene på den siste delen av soninga. Veldig mange av de vi løslater, kommer ikke igjen. I hvert fall ikke hit, sier Runar Waaler.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard