JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Produktivitet og lønn

Hvordan produktiviteten i Norge utvikler seg kan være avgjørende for framtidas lønninger

LO Media

torgny@lomedia.no

I morgen kommer finansminister Siv Jensen til å motta utredningen fra Holden III-utvalget. Utvalget ble nedsatt for et år siden som en følge av alle streikene ved lønnsoppgjøret i 2012. Utvalget har sett på fire forhold knyttet til lønnsdannelsen i Norge.

• Norge har en høyere lønnsvekst enn konkurrentlandene.

• Petroleumsnæringens innflytelse på norsk økonomi har vært voksende.

• Forholdene i arbeidsmarkedet har endret seg etter EU-utvidelsen i 2004.

• Veksten i produktiviteten har falt de seneste årene.

Utvalget som stort sett er besatt av sjeføkonomer i hovedorganisasjonene i norsk arbeidsliv fikk beskjed fra daværende finansminister Sigbjørn Johnsen om ikke å vurdere frontfagsmodellen. Den skal videreføres. Utvalget ledes av professor i økonomi Steinar Holden

Det er lite trolig at det kommer noen skarpe svinger fra utvalget. Hovedkursen kommer til å ligge fast. Men på et punkt får vi håpe at utvalget har fordypet seg. Fallet i produktivitetsveksten er et viktig og nytt tegn i arbeidslivet.

Den høye norske produktiviteten har vært vårt vern. På grunn av produktivitetsveksten har det vært mulig å opprettholde et særnorsk kostnadsnivå. Hvis denne fordelen forsvinner, vil det bli et sterkt press for å redusere norske lønninger.

Utviklingen i produktiviteten henger nøye sammen med utviklingen i det norske arbeidsmarkedet etter EU-utvidelsen.

En viktig årsak er språkproblemene. Språkbarrierer gjør at det oppstår mer venting og misforståelser i arbeidslivet. Slikt går utover produktiviteten.

Vi liker å skryte av at de norske fagarbeiderne holder et svært høyt faglig nivå. Det er åpenbart at ikke utdanningssystemet for fagarbeidere i alle nye EU-land holder det samme nivået.

Det er også et kjent fenomen at norske ansatte er mer selvstendige. En demokratisk oppdragelse, solid faglig dyktighet og språklig sikkerhet gjør at de oftere tør å ta egne avgjørelser.

Mye tyder på at produktivitetsutviklingen vil være et viktig element når grunnlaget for lønnsoppgjørene skal vurderes framover. Det blir spennende å se hva utvalget mener om dette spørsmålet.

Annonse
Annonse