Datalagring, nei takk!
– Datalagringsdirektivet er et massivt inngrep i retten til privat kommunikasjon, mener Transportarbeiderforbundet.
vegard.holm@lomedia.no
Det er i et høringssvar til LO om EUs datalagringsdirektiv forbundet skriver dette.
– Formålet med datalagringsdirektivet er å styrke mulighetene for bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Men det må ikke gjøre oss blinde for andre sider ved direktivet, sier forbundsleder Roger Hansen i Transportarbeiderforbundet.
Flere sier nei
Han viser til flere institusjoner som avviser implementering av datalagringsdirektivet i norsk lov.
– Både personvernkommisjonen og datatilsynet har gått imot at dette direktivet skal implementeres. Det samme har mange framtredende politikere fordi direktivet bryter med flere artikler i Menneskerettskonvensjonen, sier Hansen.
LES OGSÅ:Datalagringsdirektivet på høring
Strid innad i EU
Da direktivet trådte i kraft fikk medlemsstatene i EU frist til 15. september i fjor med å gjennomføre bestemmelsene om trafikkdata for internettilgang, e-post og ip-telefoni. Hellas, Irland og Sverige er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen.
Den tyske grunnlovsdomstolen avgjorde nylig at datalagringsdirektivet er i strid med Tysklands grunnlov, og påla at opplysninger som er lagret med bakgrunn i direktivet må slettes snarest. Også en domstol i Romania har underkjent implementering av direktivet.
Partienes ståsted
Alle de norske ungdomspartiene er mot datalagringsdirektivet. Partiet Venstre tok standpunkt mot direktivet allerede i 2006, mens de fleste partiene er kommet etter. Frp, Krf og Rødt er mot direktivet, noe også de to regjeringspartiene SV og Sp er.
Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet under forutsetning at det ikke kommer fram klare negative konsekvenser for personvernet. Høyre har så langt ikke avvist implementering, men Høyre i Oslo sier et klart nei til datadirektivet.
DELTA I HØRINGEN: Si din mening om datalgringsdirektivet på Samferdselsdepartemenetets bloggside
Jagland advarer
Også Europarådets generalsekretær, Torbjørn Jagland, advarer mot datalagringsdirektivet. Han advarer også Stortinget mot å bekjempe terrorisme med udemokratiske midler.
– Det er jo det fundamentale prinsippet i alle liberale demokratiet, nemlig at enkeltmenneskets personlige integritet skal beskyttes. Vi kan ikke bekjempe terrorisme med udemokratiske midler eller ved å gå på bekostning av de fundamentale menneskerettighetene. Så det må norske myndigheter finne ut av, og til sjuende og sist er det bare Stortinget som kan gjøre det, sa Jagland i et intervju med TV2.
Vedtatt av EU 15. mars 2006 og trådte formelt i kraft 15. september 2007. Medlemslandene i EU hadde frist til 15. september 2009 med å implementere direktivet i sine nasjonale lovverk.
Direktivet pålegger innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre med elektroniske hjelpemidler, tidspunktet for kommunikasjonen og hvor den enkelte befinner seg. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke registreres eller lagres.
Dataene skal lagres i minst seks måneder. Maksimal lagrinstid er to år.
Hensikten er å gi politi og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.
Mange er bekymret for at direktivet griper for sterkt inn i personvernet. Både Hellas, Irland og Sverige er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen.
I Norge har regjeringen sendt spørsmålet om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen – og dermed bli en del av norsk lov – ut på høring. Høringsfristen er 12. april.
Flere saker
Vedtatt av EU 15. mars 2006 og trådte formelt i kraft 15. september 2007. Medlemslandene i EU hadde frist til 15. september 2009 med å implementere direktivet i sine nasjonale lovverk.
Direktivet pålegger innsamling og lagring av opplysninger om hvilke personer som til enhver tid kommuniserer med hverandre med elektroniske hjelpemidler, tidspunktet for kommunikasjonen og hvor den enkelte befinner seg. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke registreres eller lagres.
Dataene skal lagres i minst seks måneder. Maksimal lagrinstid er to år.
Hensikten er å gi politi og påtalemyndighet et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.
Mange er bekymret for at direktivet griper for sterkt inn i personvernet. Både Hellas, Irland og Sverige er dømt for ikke å ha gjennomført direktivet innen fristen.
I Norge har regjeringen sendt spørsmålet om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen – og dermed bli en del av norsk lov – ut på høring. Høringsfristen er 12. april.
