Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

50-årsdagen var 7. desember 2009. Dette ble behørig feiret på Sørmarka i januar, med seminar, festmiddag og mimrestund.

Få medlemmer

Den første fagforeningen i instituttets over 140 år gamle historie (etablert i 1866) kom først i 1934. Da ble Meteorologiske Tjenestemenns Landsforening (MTL) stiftet.

Denne foreningen ble tilsluttet statstjenestemannsforbundet STAFO.

Før 1940 hadde LO svært få medlemmer blant statsfunksjonærene. Det vil si ansatte i departementer, direktorater, og statlige etater som Meteorologisk institutt (DNMI).

Kun i NSB, Televerket og Postverket sto LO sterkt, skriver NTLeren Vidar Eng i jubileumsheftet, som ble utgitt i anledning den store dagen.

Revolusjon

I 1953 skjedde det nesten en revolusjon på organisasjonsfronten.

Hele 50 medlemmer av STAFO-foreningen meldte seg ut og over i NTL. Veteranen Atle Isaksen (83 år) fra Tromsø var blant dem.

– Vi hadde vel inntrykk av at det kun var dem som jobbet på Blindern i Oslo som hadde glede av lønnsforhandlingene. Vi som jobbet ute følte oss tilsidesatt, forteller han om årsaken til det store mannefallet.

Det var først og fremst meteorologiassistenter og -fullmektiger som ble med i NTL fra 1953.

Første landsforening

På stiftelsesmøtet til landsforeningen i 1959 var allerede flere avdelinger stiftet. Dette ble derfor den første landsforeningen i NTL.

Syv delegater møtte fra hver sin avdeling, pluss arbeidsutvalget på fire og to observatører fra ansatte ved instituttet.

Også NTL-formann Thorvald Karlsen og fem fra forbundskontoret overvar begivenheten.

Navnet ble Landsforening 100 Meteorologisk Etatsforening (MEF). I dag er de omdøpt til NTL Meteorologisk institutt.

De telte 110 medlemmer fra første stund. Dette antallet har holdt seg stabilt i alle år etter stiftelsen.

Skrantende økonomi

Allerede på stiftelsesmøtet uttrykte den første lederen (1959-1968), Jon Høiland fra Sola, bekymring over økonomien. Noe de har slitt med i alle år siden.

Derfor ble det i 1984 besluttet å innføre en ekstrakontingent på 20 kroner måneden. Denne ble svært omstridt, så det tok ikke lang tid før den ble fjernet.

Men problemet med skantende økonomi var ikke løst. Derfor ble det på representantskapsmøtet i 1997 vedtatt å endre landsforeningen til forening, og avdelingene ble nedlagt.

– Vi måtte gå til det skrittet, men det har dessverre ført til lavere aktivitet enn da vi hadde avdelinger, sier leder av foreningen, Arne Ragnar Bråten.

Mangelvare

Kvinner var mangelvare i foreningsstyret i mange år. Men på representantskapsmøtet i 1984 løsnet det litt. Da deltok fem kvinner av totalt 19. Tre ble også valgt inn i styret.

Først i 1993 ble det fart på sakene. Anne Eriksen, som jobber ved Meteorologisk institutt på Blindern, ble valgt til leder. I 1999/2000 ledet hun et arbeidsutvalg bestående av kun damer.

Fra 2007 er styret igjen blitt svært mannsdominert. De maskuline har overtatt alle posisjonene i arbeidsutvalget.

I løpet av disse 50 årene har foreningen hatt 12 ledere, 3 kvinner og 9 menn.

Fikk medhold

Foreningen har gjennom årene fått gjennomslag for mange saker, selv om de alltid har vært lillebror i forhold til Forskerforbundet og YS.

Fra første stund gikk de i bresjen for å få på plass etatsutdanning, og etter bortimot 30 år fikk de endelig gjennomslag.

– Folk hadde ikke høy utdanning den gangen, og de ansatte var ivrige etter å lære. Vi har fremdeles internutdanning, fordi ingen skoler har noe som passer for oss, sier Eng og Bråten.

En annen stor og viktig sak ble kronet med seier i tariffoppgjøret i 1992. Da fikk de gjennomslag for at ulempetilleggene skulle bli pensjonsgivende.

– Ulempetilleggene utgjør om lag en fjerdedel av lønna. Før denne tiden fikk vi ikke beregnet pensjon av disse tilleggene, og folk fikk veldig lav pensjon, forklarer de.

Fikk ryddet opp

Forsøk på privatisering er heller ikke ukjent i denne etaten. I 2005 gikk ledelsen inn for å skille ut markedsavdelingen. Etter valget satte den rødgrønne regjeringen foten ned, ikke minst takket være iherdig innsats fra NTL.

– Nå er avdelingen nedlagt og alle ansatte har fått nye, interessante oppgaver ved instituttet. Alle tjenestene er gratis. Vi slapp å få det kommersielle å stri med, sier Vidar Eng.

Også flyværtjenesten har det spøkt for. Sommeren 2006 vurderte Samferdselsdepartementet å anbudsutsette og privatisere hele eller deler av tjenesten. Etter iherdig innsats fra NTL og tillitsvalgte ved instituttet, ble planene stoppet.

– Vi fikk forhindret at tjenesten ble satt ut på anbud, men det er likevel usikkert hva om vil skje framover. Vi har fått tildelingsbrev kun ut 2012, sier Bråten.