JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Freder Freias kunstskatter

Både ledelse og ansatte vil bevare kunstskattene på Freia i Oslo. Arbeiderne skal fortsatt nyte vakre omgivelser.

sissel@lomedia.no

Edvard Munchs 12 vakre Åsgårdstrand-malerier av arbeideres fritid, er etter hvert godt kjent. De har prydet den gamle spisesalen fra 1922 fram til Freiasalen ble bygd i 1934. I år har de vært en del av Munch-året, og i sommer har kantina vært åpen for publikum i helgene. Nå kjemper de ansatte for at anlegget skal fredes og vernes mot salg og oppstykking. De amerikanske eiere ser ikke på kunst som viktig for produksjonen.

Byantikvaren og den lokale ledelsen av Mondelez sin sjokoladefabrikk er kommet til enighet om et fredningsforslag. Freiaparken og Freiasalen skal fredes og tas vare på. Men ikke i sin helhet.

Helheten

De ansatte har engasjert seg for at hele parken og salen skal bevares slik den er, med alle sine skulpturer. I fredningsforslaget fra Byantikvaren er det flere statuer og skulpturer som ikke inngår. Ingen av de fem skulpturene i salen er tatt med, heller ikke Edvard Munchs sjeldne skulptur «Snemåkerne». I forslaget over parkområdet nevnes bare tre av parkens framtredende skulpturer. Hele seks skulpturer og to relieff er ikke foreslått vernet.

– Vi skjønner ikke begrunnelsen for unntakene, sier konserntillitsvalgt Bente Løvaas.

– For oss er salen og parken en helhet. Byantikvaren sier i sin argumentasjon at «Formålet med fredningen i henhold til § 15 er å bevare anlegget som et helhetlig uttrykk for Throne Holst program om å gi arbeiderne positive kunstneriske impulser slik de kommer til uttrykk i bygningens og parkens arkitektur og utsmykning, spesielt Munchs monumentale utsmykning og de kulturhistoriske verdier knyttet til industrivirksomheten på Freia Chokolade Fabrik.»

– Uten skulpturene blir det ingen helhet. Kunsten er en integrert del av park og sal, sier Løvaas.

Ikke uenig

Også administrerende direktør i Mondelez Norge, Dina Thune, er opptatt av å bevare Freias stolthet og historie, men understreker at en fredning ikke må være til hinder for full utnyttelse av lokalene til det som er deres hovedoppgave – å produsere sjokolade.

– Vi har ikke forskjellige meninger, og vi har hele tiden vedlikeholdt og tatt godt vare på den arven vi har med oss. Uavhengig av byantikvaren er vi klar over hvilken verdi dette er for Freia, poengterer Thune.

– Det er mulig det kan høres ut som en klisje, men vi har faktisk et lite stykke Norge der inne, sier direktøren om Freiasalen.

Så langt er partene enige om å finne gode løsninger for å bevare mest mulig av både Freiaparken og Freiasalen. Hvilke behov bedriften har om 10 eller 30 år, kan ikke Thune svare for.

– Det foreligger ingen planer om endringer på det nåværende tidspunkt, men det viktigste for oss, er å selge og produsere mer varer til kundene.

Salg i Sverige

Freias søsterfabrikk i Sverige, Marabou, hadde også en stor kunstsamling og tidligere en park. Omtrent på denne tiden i fjor, ble det innkalt til ekstraordinært styremøte, hvor styret vedtok å selge kunsten på fabrikken. De ansattes styrerepresentanter ble delvis informert dagen før møtet. Bare uker etterpå selges malerier og statuer fra Marabou-samlingen for millioner av kroner.

– Vi ble skremt av det som skjedde i Stockholm ved Marabou, sier Bente Løvaas.

– De solgte ikke bare det som sto på lager, men plukket kunst ned fra veggene og fjernet skulpturer. Foran inngangspartiet står bare fundamentene tilbake. Det er utrolig trist. De rydder ikke opp etter seg engang, sier Bente Løvaas opprørt.

Kun skiltet henger igjen på veggen etter den den 1000 år gamle statuen av den indiske elefantguden Ganesha. Den var innkjøpt av Marabou i 1972 for rundt 52 000 svenske kroner. Salgssummen kom opp i 4,5 millioner svenske kroner. En sterk kontrast til Throne-Holst-familiens filosofi.

Mondalez solgte rundt 200 gjenstander gjennom auksjonsfirmaet Bukowski, blant annet to skulpturer av den kjente kunstneren Auguste Rodin, den ene gikk for 15,1 millioner, den andre for 6,4 millioner.

– Kunst er ikke en del av kjernevirksomheten til Mondelez, kommenterer Berit Starkenberg, som er styrerepresentant og klubbleder i Livs, i den konsernfaglige informasjonsavisa. De ansatte støttet ikke salget.

Arbeidernes kunst

Grunnleggeren av Freia, Johan Throne Holst kjøpte ikke kunst som investeringsobjekt, men for at fabrikkarbeiderne skulle få ta del i kunstens verden, til deres glede og inspirasjon. Parken og salen er også Freia-arbeiderne stolthet. Hans to sønner, Harald og Henning fortsatte i farens ånd. Harald ved Freia i Oslo, og Henning ved Marabou (som storken) i Stockholm.

– Jeg syns det er helt forferdelig det som har skjedd i Sverige. Selv om de er i sin fulle rett som eiere. At kunsten ved Freia nå ser ut til å bli fredet er veldig positivt. Jeg tror det er veldig viktig at både parken og salen bevares i sin helhet. Kulturhistorisk vil samlingen svekkes for hver gang den deles opp, sier etterkommer Einar Throne-Holst til LO-Aktuelt.

Jul og bursdag

12. desember er Edvard Munchs fødselsdag. Han ga Freia tilbud om å kjøpe en av sine få skulpturer – «Snemåkerne» – kort tid før sin død. I begynnelsen av desember feirer Byantikvaren og Mondelez at de er enige om et fredningsforslag som legges ut til offentlig høring. Munch ville nok blitt fornøyd med at Byantikvaren tar skulpturen, som ble innkjøpt 1943, inn under sine vinger, og sørger for at den ikke forlater sitt hjem gjennom 70 år.

Byantikvarens forslag skal til politisk behandling i Oslo kommune, før det sendes til Riksantikvaren for endelig vedtak. En fredning vil hindre oppstykking og salg av enkeltobjekter.

Freia

Kjøpt av trønderen Johan Throne Holst i 1892.

Børsnotert i 1898.

Han innførte helsetjeneste, pensjonsfordeler og deling av overskudd.

Edvard Munch fikk oppdraget med å dekorere spisesalen med 12 bilder i 1922.

1990: Freia kjøper Marabou og danner et nordisk konsern.

1993: Kjøpt av Phillip Morris – Kraft General Foods.

2001: Selskapet skifter navn til Kraft Foods.

2012: Konsernet deles i to: Kraft Foods for matvarer og Mondelez International for snacking.

Mondelez International har 110 000 ansatte på verdensbasis.

Freia produserer 18 000 tonn sjokolade i året.

Freia uten kunst er som Firkløver uten nøtter (Per Throne-Holst til Aftenposten i 1992)

Annonse
Annonse

Freia

Kjøpt av trønderen Johan Throne Holst i 1892.

Børsnotert i 1898.

Han innførte helsetjeneste, pensjonsfordeler og deling av overskudd.

Edvard Munch fikk oppdraget med å dekorere spisesalen med 12 bilder i 1922.

1990: Freia kjøper Marabou og danner et nordisk konsern.

1993: Kjøpt av Phillip Morris – Kraft General Foods.

2001: Selskapet skifter navn til Kraft Foods.

2012: Konsernet deles i to: Kraft Foods for matvarer og Mondelez International for snacking.

Mondelez International har 110 000 ansatte på verdensbasis.

Freia produserer 18 000 tonn sjokolade i året.