Etter å ha samlet informasjon om helseforetakenes behandling av hjelpepleierne, kan Jørund Hassel nå legge fram skriftlig dokumentasjon over forholdene mellom sykepleiere og hjelpepleiere/helsefaglig ansatte både ved Haukland universitetssjukehus i Bergen og helseforetak i Hordaland.

– Denne dokumentasjonen samsvarer med opplysninger jeg har fått fra Rikshospitalet og fra helseinstitusjoner på Østlandet, sier Jørund Hassel, som er LO Stat sin distriktssekretær for Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus.

Kostbart med hente-sykepleiere

– Det jeg nå trenger er oversikt over antall hjelpepleiere og helsefagarbeidere, som har fått sluttpakke og erstattet av faste sykepleiere eller sykepleiere hentet fra Sverige eller formidlet av vikarbyrå. I tillegg til at dette er en kostbar endring av bemanningen, er den lite hensiktsmessig da hente-sykepleiere ikke alltid kjenner rutinene.

– Betyr dette at helseforetakene ikke tar hensyn til kostnadene?

– Hvis vi går tilbake til 1995, tjente en sykepleier 158 000 kroner, en hjelpepleier 146 000 kroner, altså en forskjell i snitt på 12 000 kroner. I dag er differansen mellom de samme yrkesutøverne rundt 100 000 kroner. I en periode med anstrengt økonomi synes derfor prioriteringen å være noe underlig.

Har fire års utdanning

– Er det ikke betryggende at hekseforetakene satser på den mest kvalifiserte arbeidskraften?

– Helsefagarbeidere skal være en del av helseforetakenes personell. Dette er fastslått av Helse- og sosialkomiteen i Stortinget i en merknad til statsbudsjettet. Da kan en ikke akseptere at de samme helseforetakene også på kommunalt nivå arbeider for å erstatte hjelpepleiere eller helsefagarbeidere som disse nå heter med sykepleiere. Disse helsefagarbeiderne har fire års utdanning, fordelt med to år i lære og to år under utdanning.

Hjelpepleiere skal erstattes

– Hvem sier at de skal erstattes?

– Landsmøtet til Sykepleierforbundet vedtok på sitt landsmøte i slutten av 90-tallet at hjelpepleierne skulle erstattes. Dette er fulgt opp av helseforetakene, særlig da Laila Dåvøy, tidligere leder av Sykepleierforbundet, var statssekretær og statsråd i begge Bondevik-regjeringene. Jeg kan dokumentere at styret i et helseforetak delte seg i et borgerlig flertall (H, Kr.F., V og Sp) og et mindretall (A, SV og FrP) da det behandlet samme sak. Statistikken viser også at antall sykepleiere økte, mens antall hjelpepleiere ble redusert. Dette skjedde samtidig som hjelpepleiere ble fratatt arbeidsoppgaver, som gjorde arbeidsdagen interessant også for denne yrkesgruppa.

Vi trenger ytterligere dokumentasjon, også over inntak av lærlinger i helsefaget. En slik oversikt kan vise hvor opptatt helseforetakene er av denne yrkesgruppa. Hvis helseforetakene viker unna, kan man ikke lenger hevde at utdanning som helsefaglig medarbeider gir en trygg levevei.

Får sluttpakke

– Og disse ble sagt opp?

– Mange fikk sluttpakker. Helseforetakene gikk ikke til masseoppsigelser, altså av flere enn 10 hjelpepleiere av gangen, fordi dette er i strid med loven. Det vi kan fastslå er at antallet ble redusert. Jeg har også eksempel på at fullt arbeidsdyktige hjelpepleiere er blitt sagt opp og erstattet, og også en hjelpepleier med sluttpakke til stadighet blir budsendt for å ta et tak. Her er det ikke snakk om restarbeidsevne, men å fjerne ansatte fra arbeidsplassen. Også dette vitner om liten omtanke for samfunnsøkonomien.

Langt mellom liv og lære

– Og dette kan du dokumentere?

– Det jeg sier kan dokumenteres også skriftlig. To tidligere ansatte i Hordaland har samlet informasjon om forholdene siden 1994. Denne dokumentasjonen skal jeg nå samle og levere Stortingets helse- og sosialkomité. Vi er nødt til også å se framover, altså ut over dagens situasjon. Da samfunnet trenger mange hender i helse- og omsorgssektoren, er det viktig å få Stortinget med på å understreke ytterligere nødvendigheten av å utdanne helsefaglige medarbeidere og bygge på utdannelsen med den såkalte Fagskolen. I dag er det ikke samsvar med det rikspolitikerne sier og det som skjer lokalt.

Uten medbestemmelse

– Hvorfor er ikke hjelpepleiere og helsefaglig personell blitt hørt i denne prosessen?

– De er i mindretall både i avdelingene og i foretakene. Dermed er de heller ikke representert i utvalg som gir medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen, som ansettelsesutvalg og AMU. Det er sykepleiere som sitter i lederposisjonen og styrer personalpolitikken. Dette kan dokumenteres. På Rikshospitalet får hjelpepleierne eller helsefaglig personell ikke delta i møtene, men blir orientert i etterkant.

– Vi savner LOs og Fagforbundets stemmer i denne saken?

– Vi er støttet av Roar Flåthen i LO, og vi er nå i god dialog med Fagforbundet. Nå må det tas et krafttak for at helseforetak, både statlige og kommunale, iverksetter en inkluderende personpolitikk, understreker Jørund Hassel.