Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Hun har vært statsråd i tre måneder. Og gikk rett fra klimaforhandlingene i København til jobben å lede Arbeidsdepartementet. Der startet hun tre dager før jul.

Selv om Bjurstrøm byttet arbeidsfelt er hun definitivt på hjemmebane. Hun har vært nestformann i arbeidsretten og leder for den partssammensatte tvistenemnda i forbindelse med arbeidstvistloven.

90 000 ønsker arbeid

– Hva er de viktigste arbeidsfeltene for deg som arbeidsminister?

– Det er tre arbeidsfelt som peker seg ut som spesielt viktige. Det ene er å sørge for at de som er utenfor arbeidslivet og ønsker å komme i arbeid, får arbeid. Det andre er å hindre at folk faller utenfor arbeidsmarkedet og det tredje er kampen mot sosial dumping, sier arbeidsministeren før hun utdyper.

– Det er rundt 90 000 mennesker som ønsker å være i jobb, men som nå ikke er i arbeid. Å bidra til at disse kommer i arbeid, er en av de viktigste oppgavene mine, sier statsråden.

Jobben med å skape arbeidsplasser er ikke hennes oppgave, den ligger først og fremst hos finansministeren og næringsministeren. Siden det kommer til å være et enormt arbeidskraftbehov i årene framover, er Bjurstrøms oppgave å hjelpe de som vil jobbe ut i jobb. Regjeringa har opprettet 78 000 ulike tiltaksplasser.

– Vi må også hindre at folk faller utenfor arbeidslivet, sier Bjurstrøm.

– Folk kan falle utenfor både av sosiale og økonomiske årsaker. Jeg kan ikke kjøpe venner til folk, men jeg skal jobbe for at folk kommer i aktivitet, kanskje snakke mer om dét, enn ni til fire jobb. Vi må få folk med i samfunnet. Dette er viktig for å hindre at man får noen som blir fattige, mener arbeidsministeren som et øyeblikk beveger seg utenfor arbeidslivets grenser.

Må få Nav på skinner

– Å få Nav på skinner er kanskje den aller viktigste jobben. Nav er den store velferdsreformen. Hvis vi ikke får Nav på skinner og de ikke gjør den jobben de skal gjøre, får vi ikke til de andre tingene, mener Bjurstrøm.

– Ved siden av å være Nav-minister, er du også minister for trepartssamarbeidet. Har du god kontakt med fagbevegelsen?

– Jeg har vært nestformann i arbeidsretten. Dette er trepartssamarbeidets høyborg. I tillegg har jeg vært leder av tvistenemda for arbeidsmiljøloven, så jeg har god erfaring å samarbeide med partene.

Jeg vil rose partene for det arbeidet vi har gjort med IA-avtalen. Det viser hvor godt den norske modellen fungerer når den fungerer. Så jeg har fått et godt forhold til de sentrale partene i arbeidslivet, sier Bjurstrøm.

Bjurstrøm legger ikke skjul på at hun er stor tilhenger av den nordiske modellen, at en prøver å løse problemene gjennom diskusjoner og har universelle velferdsløsninger.

Vil useriøsitet til livs

– Er det et brutalt arbeidsliv i Norge?

– Jeg har uttalt at Norge har et høyere sykefravær enn Danmark og Nederland. Jeg legger til grunn at vi i Norge ikke har et mer brutalisert arbeidsliv enn disse to landene. Men jeg er helt klar på at det i norsk arbeidsliv er bransjer hvor det er uryddige arbeidsforhold, svarer arbeidsministeren.

Hun trekker fram to bransjer; rengjøring og hotell- og restaurant. Et forslag om ID-kort i rengjøringsbransjen etter modell av ID-kortene i byggebransjen er nå ute på høring. Statsråden ser også for seg at det kan innføres et slikt kort i hotell- og restaurantbransjen.

– Dette er bransjer hvor de ansatte må utføre mye arbeid på kort tid og hvor det er en del useriøse arbeidsgivere. Det må vi til livs, også for å beskytte de arbeidsgiverne som driver seriøst, mener statsråden.

– Det finnes bransjer i arbeidslivet hvor det trengs opprydning. Men gjennomgående er norske arbeidstakere rimelig fornøyd med arbeidssituasjonen sin.

Fornøyd med IA-avtalen

– Er du enig i at debatten om sykelønn har vært preget av folk som sitter på sine kontorer og som uansett vil beholde sin sykelønnsordning?

– Ja, det er jeg enig i, men samtidig har organisasjonene vært flinke til å trekke fram perspektivet med reinholdere som må vaske et hus på to timer. Det er forskjeller fra bransje til bransje og selv ikke ekspertutvalget som skulle utrede dette fant én årsak. Det er ekstremt sammensatt.

– Er du fornøyd med IA-avtalen?

– Ja, vi fikk på plass en god avtale med virkemidler som all erfaring viser at virker.

– Du avviser at den nye IA-avtalen er mer av det som ikke virker?

– Ja, all erfaring tilsier at blant de lidelsene som øker, som milde psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, så er det feil å bare være hjemme i senga. Det vi legger opp til nå er at du skal jobbe så mye som du kan jobbe. Hvis vi klarer å opprettholde det trykket som ligger der fra partene, så ligger det mye bra i den avtalen, sier hun og understreker at det kreves oppmerksomhet og forankring av tiltakene i bedriftene hele tiden.

Bjurstrøm mener at Nav og arbeidslivssentrene må fungere bra. Departementet skal se nærmere på hvordan legene fungerer og så er det viktig at de tillitsvalgte og bedriften er opptatt av IA.

– Vi må også huske på tilrettelegging. Når en snakker om IA-avtalen, har en altfor lett for å glemme delmål 2, å få folk inn i arbeidslivet. Delmål 2 er viktig, sier Bjurstrøm og understreker dette poenget.

– Du skal få Nav på skinner. Det betyr at det ikke er alt i Nav som går på skinner?

– Det foregår mye bra i Nav, men med alle de medieoppslagene som finnes, så vil det være litt overflatisk av meg å si at alt går bra i Nav.

– Kan manglende Nav-suksess være én årsak til det høye sykefraværet?

– Nei, det tror jeg ikke. Det kan være et element. Det er litt lett fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden å skyve ansvaret over på Nav når sykefraværet øker.

Bjurstrøm trekker fram to store saker framover: tilpasningen av pensjon i offentlig sektor og en stortingsmelding om arbeidsmiljøloven. Begge deler skal til Stortinget før jul.

Forsiktig med lønnsemnd

Bruk av tvungen lønnsnemnd er Bjurstrøms ansvar.

– Jeg liker ikke å bruke tvungen lønnsnemnd. Men det må til, og det er klare krav. Da skal det være fare for liv og helse.

– Men ILO har vært ute og advart Norge om at vi bruker det for mye.

– Da det ble tvungen lønnsnemnd for sykepleierne i privat sektor tidligere i år, var jeg nøye med å undersøke saken grundig før jeg bestemte meg. Vi har forhandlingsrett og streikerett i Norge, så dette er bare en ventil.

– Kommer det noen initiativer fra departementet nå rundt spørsmålet om utradisjonelle arbeidsforhold som vikarer, midlertidige ansettelser og ansettelser i franchise-foretak?

– Nå har den rødgrønne regjeringa gjort mye på dette området, vi skal snart ha vikarbyrådirektivet ut på høring, og disse spørsmålene vil bli drøftet i forbindelse med stortingsmeldinga om arbeidsmiljøet som skal komme før jul, avslutter arbeidsminister Bjurstrøm.