Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Tall viser at bare i Oslo ønsker flere hundre ungdommer uten rett til opplæring en ny sjanse på videregående. Våren 2009 utgjorde denne gruppen 37 prosent av de cirka 1500 søkerne hos Voksenopplæringen, det vil si cirka 550 ungdommer. Svært mange fikk avslag.

Vanskelig arbeidsmarked

– Tidligere fikk mange av disse ungdommene plass fordi vi hadde god kapasitet. Men etter finanskrisen har arbeidsmarkedet for ufaglærte blitt vanskelig, og vi har fått så mange søkere at det ikke er plasser igjen til dem, sier Hilde Havgar, avdelingsleder ved Oslo Voksenopplæring Servicesenter.

Samtidig er det nettopp denne gruppen som både forskere og politikere mener det må satses spesielt sterkt på for å hindre tidlig utstøting fra arbeidslivet.

Ungdomsgaranti

For å sikre at ungdom tidlig i tyveårene ikke faller ut av arbeidslivet for godt, har regjeringen innført den såkalte Ungdomsgarantien. Den gir langtidsledige ungdommer fra 20-24 år rett til utvidet oppfølging og arbeidsrettede eller kvalifiserende tiltak, men den gir ikke rett til tiltak som gir formell kompetanse.

Tvert imot, hvis en ungdom begynner på et opplæringsløp som skal lede fram til fagkompetanse eller til studiekompetanse, mister han eller hun støtten fra Nav.

– Det er en del ungdommer som kommer til Nav med ønske om finansiering av videregående opplæring, for eksempel gjennom kursstønad. Det får de ikke, opplyser leder for Navs virkemiddelseksjon, Tron Helgaker.

Korte kurs

I stedet får ungdommene tilbud om korte og yrkesrettede AMO-kurs.

– De får yrkesrettet opplæring i forhold til behovet i arbeidsmarkedet, sier Helgaker.

En rekke av kursene arrangeres av private aktører som Nav leier inn. Der lærer ungdommene blant annet å bli truckførere eller de får en innføring i barne- og ungdomsarbeid eller helsearbeid.

Mange av dem finner senere veien til Voksenopplæringen Servicesenter der de får vite at kurset ikke har brakt dem nærmere en formell utdanning, slik de trodde.

– Ungdommene får dekket utgiftene og tror også at det skal gi dem kompetansegivende utdanning. De forstår ikke hva som er hva, sier Hilde Havgar ved Servicesenteret.

Strøm av søkere

I ukene før søknadsfristen til videregående opplæring gikk ut 15. mars hadde Servicekontoret i Oslo en strøm av ungdommer som ønsket å søke videregående uten å ha rett til opplæring.

Mange av dem hadde rotet bort tiden på videregående på grunn av omvalg og dårlig motivasjon eller de hadde brutt lærekontrakten noen måneder før de var ferdige, ifølge Havgar.

– De har brukt opp retten sin og kanskje fått seg en jobb i stedet. Etter noen år har de mistet jobben og bestemt seg for å få orden på livet sitt. Andre har fått barn eller vært i utlandet. Nå er de endelig motiverte og når de kommer hit, ser de ned og forteller at de har gjort mye dumt. De er 21, 22, 23 og 24 år, og det eneste vi kan si til dem er at de gjerne må søke, men at de nok ikke får plass, sier Havgar.

Privatskoler

Alternativet er å gå på flere kurs hos Nav eller å søke på kostbare privatskoler og fullføre videregående som privatister.

– Svært mange har ikke forutsetninger for å bestå privatisteksamen uten å ha fått opplæring, og mange stryker, sier Hilde Havgar.

Hun mener at myndighetene bør innføre en tidskonto på videregående opplæring. Slik vil det bli mulig for elever med lav motivasjon å hoppe av for så å begynne igjen etter ett eller flere års tenkepause.

Stramme rammer

Helt siden Reform 94 har myndighetene holdt fast på at videregående opplæring må fullføres i løpet av maks fem sammenhengende år. Meningen er at tidsbegrensningen skal oppmuntre ungdom til å fullføre løpet innen den gitte perioden, og slik sett minske frafallet.

Men tross gode intensjoner har frafallet bare blitt større og større. I dag fullfører kun 70 prosent innen fem år, og på yrkesfagene er frafallet så stort som 45 prosent.

Aller dårligst ut kommer gutter med minoritetsbakgrunn, som også har store problemer med å skaffe seg lærlingplasser.