Av Ole Martin Larsen

Den oppsiktsvekkende dommen som falt i Københavns byrett i går, er et gigantisk prestisjetap for LO.

Det vurderer Flemming Ibsen, arbeidsmarkedsforsker ved Aalborg Universitet, i en samtale med FriFagbevegelse.no.

- Skuffende og meget overraskende, sier LOs sekretariatssjef Finn Larsen om dommen i en pressemelding.

Han forteller at LO i løpet av de neste 14 dagene vil ta stilling til om dommen skal ankes.

I dommen noteres det for øvrig at den samme Finn Larsen ifølge Tine Aurvigs forklaring truet henne med å gå til sensasjonsavisen Ekstra Bladet, da hun i sin tid reiste pensjonskravet. Finn Larsen tilbød henne i stedet én million kroner til en valgfri pensjonsordning.

- En viktig del av LOs eksistensberettigelse er jo å inngå pensjonsavtaler for lønnsmottakerne. LO har all tenkelig ekspertise når det gjelder å utforme regler som ikke kan misforstås. Og så har de ikke styr på sine egne regler. Det er helt ute i hampen, mener Flemming Ibsen.

Han erklærer seg enig med Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA, som kalte hele saken "en drittsak" da den var oppe i januar. For egen regning tilføyer Ibsen "forbannet trist" om saken.

- Den er i enhver henseende dårlig kjørt av LO. I tillegg til millionene som nå skal betales av lavtlønte LO-medlemmer, skal LO ut med 380 000 kroner i saksomkostninger til HK/Privat som har ført saken for Tine Aurvig. Men jeg kan ikke forestille meg HK/Privats leder Karin Retvig triumfere nå. Hennes lavtlønte medlemmer skal jo være med på å betale for en pensjonsordning som innlysende er alt for lukrativ, sier Flemming Ibsen.

- Vi er utrolig glade, ikke minst over at det var et enig dommerpanel. Så nå håper jeg at saken er avgjort en gang for alle. Det tjener ikke noe formål å gå videre med den - det tjener ingen til ære, sier Karin Retvig til avisen.dk .

- Selv om noen av våre medlemmer arbeider i fagforeninger, skal de ikke behandles dårligere enn alle våre andre medlemmer, sier Retvig til det nasjonale nyhetsbyrået Ritzau.

- Det har vært et langt og hardt forløp som ikke har vært særlig morsomt. Nå skal jeg videre med mitt liv, og ikke henge fast i fortida og i LO, sier Tine Aurvig til Danmarks Radio .

- Det mest ubegripelige er at LO ikke forlengst har sørget for å inngå forlik med Tine Aurvig. Men kanskje har hevntørsten hennes vært så stor, at hun har nektet å medvirke til forlik, undrer Flemming Ibsen.

Han - og flere andre iakttakere - tror LO vil anke dommen.

- Men samtidig må de ta noen grundige overveielser av konsekvensene ved et nytt og enda mer penibelt tap i lagmannsretten. Så LO-toppen får mye å lure på i påska, om de ikke drukner sorgene i påskebrygg i stedet, spøker Ibsen.

Dommen gir bare nesten Tine Aurvig fullt medhold: Der hun hadde krevd en pensjon som er 2/3 av LOs nestlederlønn på det tidspunktet da hun fyller 62 år, har hun ifølge dommen rett til 2/3 av nestlederlønna i 2008 når hun fyller 62. Om hun lever til hun blir 80, kommer det angivelig til å koste LO 10 millioner kroner.

Dommen på 35 sider siterer side opp og side ned av kringlete formuleringer fra diverse endringer av LOs pensjonsavtaler. Den ordningen Tine Aurvig nå har fått rett til, ble avskaffet i 2003. Den gir rett til 2/3 av lønna i pensjon for folk som har vært heltidsansatt som tillitsvalgte i LO-systemet i over 20 år ved "avgang". Bare to nåværende LO-ansatte - inkludert LO-leder Harald Børsting - er i dag omfattet av ordningen.

Dommen slår fast at Tine Aurvig ikke er den første i LO som har hatt "avgang" til annet arbeid - og ikke direkte til pensjon - og likevel fått beholde den attraktive pensjonsordningen. Med sine 21 år som heltidsansatt, er det ikke noe å utsette på kravet hennes, mener byretten.

- Man må si at da hun besluttet å gå av som nestleder, hadde hun styr på det hun hadde lært på kurser i arbeidsrett, nemlig at det skal være orden i sakene. Det kan man ikke si at LO hadde, sier Jesper Due, arbeidsmarkedsforsker ved Københavns Universitet, til avisen.dk.

Due tror aldri en slik sak kan oppstå igjen.

Men hvordan kunne det overhodet komme så langt?

En viktig bakgrunnsopplysning er at det er høyst usedvanlig at en nestleder ikke overtar som leder, når en dansk LO-leder går av med pensjon.

I Tine Aurvigs tilfelle hadde hun over 10 år på baken som nestleder opp til kongressen i 2007. Hun var helt sikker på å overta etter Hans Jensen, da LO-sekretær Harald Børsting få måneder før kongressen besluttet å utfordre henne. De deltok i flere duellmøter rundt i landet før kongressen.

På selve kongressen - undertegnede var til stede som journalist og husker godt den intense stemningen - holdt hun en lidenskapelig valgtale om å snu medlemstilbakegangen. Hun la med sin rappkjeftede københavnerstil stor vekt på å gjøre LO mer aktiv og synlig i offentligheten, og fremhevet sin egen rolle som kommunikator.

Den sindige jyden Harald Børsting lot med tørr humor forstå at LO ikke kunne kommunisere seg ut av medlemskrisen. I stedet ville han tilbake til røttene, og gjenoppfriske den tette kontakten med arbeidsplassene og de tillitsvalgte.

Børsting vant til manges overraskelse - med bare 17 stemmer. En rødglødende Tine Aurvig holdt en improvisert pressekonferanse i presselokalet, der hun raste mot de "gamle gubbene" i salen.

Var det etter dette hun bestemte seg for å "ta" LO?

- Det er en plausibel teori, det har vært litt snakk om en hevnaksjon fra hennes side. Hun følte seg desavuert, så det kan ha vært et supplerende motiv til å ta rettssaken. I dag må hun føle at hevnen er søt, at hun har fått gitt LO et skikkelig spark fordi hun ble vraket, sier Flemming Ibsen.

- Samtidig har hun jo ment at hun hadde rett til pengene. Men om hun hadde følt solidaritet med dem som har betalt den flotte lønna hennes gjennom 21 år, burde hun også ha tatt stilling til det moralske og etiske i kravet. Hun får jo også pensjon hos sin nye arbeidsgiver. Og det er ikke Harald Børsting som betaler LO-pensjonen hennes, men hundretusenvis av lavtlønte arbeidere.

- Jeg tror de fleste LO-medlemmer vil undre seg over henne. Og samtidig er hun med på å underbygge pampetesen, der mange mener at folk i fagbevegelsen er for grådige på egne vegne når LO kan ha så attraktive ordninger. Det pynter ikke akkurat. Om det skulle finnes beslektede ordninger i norsk fagbevegelse, håper jeg denne saken kan tjene som skrekk og advarsel, konkluderer Flemming Ibsen.