– Vi må få klarlagt bedre hvilke konsekvenser det vil ha å gjøre noe med ungdomsretten. Det må kostnadsberegnes, og så kan vi eventuelt fremme et forslag når det er penger på statsbudsjettet, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet til LO-Aktuelt.

I dag varer ungdomsretten til en person er 24 år. Men fordi retten må tas ut i løpet av fem sammenhengende år, har de fleste brukt opp denne når de er 19-20 år. De som ikke har greid å fullføre, må vente i fem år før de igjen har rett til voksenopplæring.

– Ikke godt nok

Torsdag la kirke-, utdannings og forskningskomiteen fram sin innstilling til stortingsmelding 44 Utdanningslinja. Venstre og KrF foreslo da å endre opplæringsloven slik at alle får rett til videregående opplæring uansett alder.

Rugtvedt mener at formuleringene i forslaget var for bastante selv om intensjonen var god.

– Saken dreier seg ikke om alder, men om innholdet i retten, sier hun.

– Hvis intensjonen var god, men formuleringene for bastante, hvorfor fremmet da ikke de rødgrønne partiene et alternativt forslag?

– Det må du spørre stortingskomiteen om, sier Rugvedt, som understreker at regjeringen er åpne for alle forslag som kan løse problemer knyttet til frafall i videregående skole.

– Regjeringen er opptatt av at flest mulig skal få rett til videregående opplæring og få seg en utdanning, men vi er ikke sikre på om det er riktig å få dette til ved å endre på retten.

Økonomiske konsekvenser

– Hvilke konsekvenser frykter regjeringen det vil få hvis man enten fjerner 25-årsgrensen på voksenopplæring eller gjør noe med ungdomsretten som varer i maks fem år?

– Hvis vi utvider ungdomsretten, kan det bidra til at ungdommer tar flere omvalg, noe som vil ha økonomiske konsekvenser. Vi tror også det er en fordel å ta utdanningen samlet. Hvis ungdom vet de kan slutte og komme inn igjen, er det større risiko for å komme skjevt ut, mener Rugtvedt, som sier hun tror mer på skreddersydde opplegg direkte rettet mot målgruppen.

– Har regjeringen vært klar over konsekvensene av opplæringsloven slik den er i dag?

– Vi har kanskje ikke vært det i tilstrekkelig grad. Det har heller ikke vært en omfattende debatt om dette. Vi må få belyst dette bedre. Hvis det fremdeles er gråsoner, er vi selvsagt interessert i å se på det. Men vi må først se på løsninger så vi kan få til noe på kort sikt, sier Rugtvedt.