Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Ifølge Bergens Tidende forbereder den største eieren i BKK, Statkraft, å selge sine aksjer i selskapet for å finansiere investeringer i utlandet. Ifølge avisa trenger Statkraft rundt 90 milliarder kroner til sine samlede investeringer i utlandet. Disse kraftprosjektene baserer seg på vann, gass, vind, sol og bioenergi og foregår i Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, Italia, Tyrkia, Chile og Peru.

Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap ble dannet i 1920. Selskapet eier kraftproduksjon og produserer årlig omtrent 7 Twh, eller rundt 5 % av den norske kraftproduskjonen. Dette er elektrisitet nok til å forsyne 335 000 hustander med elektrisk kraft.

Statkraft, som er heleid av staten, eier 49,9 % av aksjene i BKK. De øvrige aksjene er eid av kommuner på Bergenshalvøen.Hvis Statkraft selger, er det tvilsomt om noen annen norsk aktør er i stand til å blad opp disse milliardene

Vannkraftproduksjon er en pengemaskin. Investeringene i vannkraft er store, men selv om en regner med en så lang nedskrivningstid som 30 år, vil investeringene gi avkastninger i mange år etter det. De største investeringene i BKKs vannkraftproduksjon er nedbetalt. Nå produserer kraftverkene elektrisitet fortløpende og gir pene overskudd. Bare i 2009 tjente BKK 1,6 milliarder kroner på kraftproduksjonen.

Det er dette Statkraft vil selge. Statkraft vil bytte gode penger med dårlige penger. Bare i 2009 vil Statkraft motta 650 millioner kroner i utbytte på aksjene sine fra BKK. BKK er i regnskapet verdsatt til 16 milliarder kroner. Utbytte for 2009 er angitt til 1,3 milliarder. Dette gir en avkastning på 8 % i året.

Hvor ellers får en 8 % avkastning på investert kapital? Husk at styringsrenta til Norges Bank er på 1,75 %. Utsiktene for strømprisene i 2010 og framover er ikke akkurat dårligere enn for 2009.

Hva er det som gjør at Statkraft nå rasler med sablene og truer med salg? Selv om prospektene kanskje viser noe annet, vil det være mer enn underlig hvis noe av kraftprosjektene i utlandet kan komme ut med en avkastning på noe i nærheten av 8 %.

Det må altså ligge noe annet bak.

4. februar i fjor sendte styret i Statkraft et brev til regjeringa. Her legger styret fram en strategi som innebærer at Statkraft skal investere 90 milliarder kroner fram til 2015. For å gjennomføre planen ønsker Statkraft styrke egenkapitalen med 27 mrd. kroner gjennom å beholde en større del av overskuddet i selskapet og ved tilførsel av kapital fra staten.

Dette er en strategi som strider mot stortingsflertallets uttalte vilje da de omdannet Statkraft fra statsforetak (SF) til aksjeselskap (AS). Da gjorde Stortinget det klart at staten både skal ta ut et høyt utbytte og at Statkraft ikke kunne vente flere kapitaloverføringer.

Fortsatt har ikke Næringsdepartementet svart på denne henvendelsen, men svaret skal være rett rundt hjørnet.

Ved å true med å selge pengemaskinen BKK prøver Statkraft med andre ord å presse regjeringa til å endre statens eierskapspolitikk overfor selskapet.

Dette er et tydelig resultat av prosessen mot privatisering av Statkraft der omdanninga fra SF til AS i 2004 var et viktig skritt på veien. Gjennom omdanninga ble det tydeliggjort for styret at styret først og fremst skal ta bedriftsøkonomiske hensyn, gjøre hva som er til Statkrafts beste. Overordnete samfunnshensyn er ingen styresak.

Forslaget om å selge BKK er for dumt til at det er sant, men er nok en vekker i forhold til hvilket samfunnsansvar statseide bedrifter må ta.

Selv om forslaget er dumt, er det godt mulig at det blir realisert. Det bedriftsøkonomiske gangsynet når ofte ikke lenger enn nesetippen. Det er da en trenger politisk styring for å sette saken i perspektiv.