JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO fikk nei fra Kristin

LO mener regjeringen må komme raskt i gang med å minske frafallet i skolen og ber om tiltak allerede fra høsten av. Men kunnskapsminister Kristin Halvorsen kan ikke love mer enn langsiktig arbeid og flere utredninger.

Etter flere år med frafallsdebatt uten synlige resultater er regjeringen under sterkt press til å gjøre noe for å minske frafallet i videregående skole. Over 30 prosent av elevene greier ikke å fullføre, et tall som har vært nærmest konstant de siste 15 år.

– Vi vet hva som bør gjøres, problemet er at man ikke har gjennomført hva man vet, lød budskapet til Fafo-forsker Gudmund Hernes da han onsdag var debattleder under LOs politiske frokost på Youngstorvet.

Der var også Kristin Halvorsen og LOs nestleder Tor-Arne Solbakken, som på bakgrunn av Hernes’ ferske rapport «Gull av gråstein» skulle diskutere hva som må gjøres for å få ned frafallet.

Tilbud til høsten

LO mener det aller viktigste tiltaket vil være å gi alle elever som ikke får læreplass, et toårig praksisrettet skoletilbud i stedet for enda ett år på skolebenken (VG3).

– VG3 er en strykmaskin. Flere fylker gidder ikke en gang å opprette tilbudet fordi de vet at elevene ikke begynner eller at de er ute til jul, sa Solbakken uten å få napp hos kunnskapsministeren.

– Jeg får ikke på plass dette fra høsten av, lød Halvorsens utvetydige svar.

– Penger må til

Også Hernes, den tidligere statsråden som sto bak en av Norges mest omfattende utdanningsreformer noensinne – Reform 94 – etterlyser mer vilje og trykk i regjeringen til å gjøre noe med frafallet, et problem som anslås å koste samfunnet 5 milliarder kroner i året.

Han mener at Halvorsen er nødt til å få med seg både statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen på laget hvis hun skal få til noe som helst.

– Hvordan vil man koble de ulike arenaene sammen og rekonstruere systemene slik at pengene har effekt, slik at man kan bruke uførepenger til utdanning? Vi er fanget av politiske systemer vi selv har skapt. Pengene er der, men de brukes på feil sted, sa Hernes.

Men Halvorsen avviste at noe er galt med koblingen mellom de ulike samfunnsarenaene, og fastslo i stedet at det kun er snakk om politiske prioriteringer.

– Vi får det til hvis vi vil, sa hun.

Vil ha gode råd

Før regjeringen kommer med konkrete tiltak, vil Halvorsen ha flere innspill fra både fylkene og de som kjenner frafallsproblematikken på nært hold.

– Vi har satt i gang et treårig prosjekt i fylkene som skal gi oss svar på hvordan vi kan få frafallet ned, sa Halvorsen, som også lover en egen melding om hvordan ungdomsskolen kan bli mer praktisk rettet og relevant.

Også her ønsker hun forslag fra både elever, lærere og andre som kjenner skolehverdagen på nært hold.

– Så er vår oppgave å gjennomføre dette, og det er ikke like sexy hele tiden, sukket Halvorsen.

Hun understreket samtidig at hennes aller viktigste oppgave er å skape økt trykk i utdanningspolitikken.

– Jeg er helt enig i Hernes’ beskrivelse og jeg takker ham for at innsatsen med å få dette helt øverst på dagsordenen. Det som forundrer meg er at vi i 15 år har visst at frafallet er et problem. Jeg er forundret over at det ikke kommer helt øverst. Jeg er også forundret over at det ikke er mer fokus på denne delen i debatten om sykefravær. Hvis flere fullfører videregående, går både antall uføretrygdede, sykefraværet og arbeidsløsheten ned, sa Kristin Halvorsen.

Annonse
Annonse