JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil ha mer til likelønn

Ei krone i generelt tillegg og 50 øre til lokale likelønnspotter holdt til å avverge streik i industrien, men det holder ikke i offentlig sektor, advarer både Unio-leder Anders Folkestad og LO Stats Tone Rønoldtangen.

einar.fjellvik@lomedia.no

Begge roser forhandlerne i frontfagoppgjøret for å ha kommet fram til et resultat som ivaretar likelønnshensyn i privat sektor. Men begge avviser at resultatet kan overføres direkte til offentlig sektor.

– Forslaget til avtale er bare en pekepinn for oss, ikke noen fasit. Det gjelder både ramme og profil, sier Unio-leder Anders Folkestad til ANB/NTB.

Han viser til at avtalen for frontfagene omfatter knapt 40 000 ansatte, mens kommuneoppgjøret alene omfatter ti ganger så mange.

–I tillegg kommer at knapt 80 prosent av de ansatte i kommunene er kvinner, mens det er få kvinner ansatt i frontfagene, påpeker Folkestad.

Uenig med Bakke

Da meklingsresultatet for frontfagene ble presentert søndag formiddag var modellen med lokale likelønnspotter en av tingene Fellesforbundets leder, Arve Bakke, trakk fram spesielt:

– Dette er en modell som andre oppgjør kan bruke seinere, sa Bakke.

På direkte spørsmålet om hun deler Bakke syn, svarer LO Stats leder, Tone Rønoldtangen, et kontant nei.

Hun viser til at man i staten ikke den samme tradisjonen for lokale forhandlinger som i privat sektor.

– For å få til et varig likelønnsløft er vi nødt til å fordele det alle meste av pengene gjennom de sentrale forhandlingene. Derfor kan ikke frontfagenes likelønnsmodell overføres direkte til statsområdet, sier Rønoldtangen til FriFagbevegelse.no.

Trenger mer penger

Den økonomiske rammen for frontfagoppgjøret, på knappe 3 %, karakteriserer Rønoldtangen som «ansvarlig».

– Men vi må ha ekstra midler inn i statsoppgjøret skal vi løse likelønnsutfordringene i dette området, sier hun.

– Og det mener vi det er åpning for, selv om Stein Lier Hansen i Norsk Industri mener noe annet, legger LO Stat-lederen til.

Stor forskjell

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, viser til at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er langt større i offentlig sektor enn blant ansatte som omfattes av avtalen for industrien.

Hun trekker fram ferske tall fra Teknisk Beregningsutvalg der det går fram at kvinner med inntil fire års høyere utdanning i snitt tjener 412.000 kroner i året, mens menn tjener 521.900 kroner.

– Derfor forventer vi at regjeringen kommer med friske penger slik at vi kan få tatt et krafttak for likelønn. Det er opp til regjeringen om å innfri sin del av forventningene. Rammene innenfor det tradisjonelle lønnsoppgjøret er ikke tilstrekkelig, slår Normann fast overfor NTB.

I hver enkelt bedrift skal 50 øre timen per ansatt settes av til en likelønnspott. Partene lokalt skal, gjennom forhandlinger, benytte denne potten «til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn».

Bedriftene skal selv skaffe fram oversikter og klarlegge kriteriene for tildeling fra lavlønnspotten.

De deler av beløpet som ikke brukes til å rette opp skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt. Finner man ingen kjønnsbaserte lønnsforskjelleri bedriften, blir 50-øringen delt som et ekstra lønnstillegg til alle.

Forhandlingene skal være avsluttet innen 1. juli og tilleggene skal gis med virkning fra samme dato.

Partene er også blitt enige om en felleserklæring om likestilling mellom kjønnene. Her heter det blant annet at partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Annonse
Annonse

I hver enkelt bedrift skal 50 øre timen per ansatt settes av til en likelønnspott. Partene lokalt skal, gjennom forhandlinger, benytte denne potten «til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn».

Bedriftene skal selv skaffe fram oversikter og klarlegge kriteriene for tildeling fra lavlønnspotten.

De deler av beløpet som ikke brukes til å rette opp skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt. Finner man ingen kjønnsbaserte lønnsforskjelleri bedriften, blir 50-øringen delt som et ekstra lønnstillegg til alle.

Forhandlingene skal være avsluttet innen 1. juli og tilleggene skal gis med virkning fra samme dato.

Partene er også blitt enige om en felleserklæring om likestilling mellom kjønnene. Her heter det blant annet at partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.