Av Ole Martin Larsen

Spenningen retter seg mest mot resultatet i HK, selv om stemmene i alle forbund i privat sektor blir telt sammen i et såkalt bunkebryllup: Om den samlede deltakelsen er over 40 % og over halvparten stemmer nei, er storkonflikten et faktum.

Er deltakelsen under 40 % derimot, trår en særregel i kraft om at 25 % av alle stemmeberettigede må ha stemt nei. Det er en udemokratisk regel, sier en rekke fagforeningsfolk til Politiken .

- Normalt gjør HK ingen ting for å mobilisere. Forbundet har lang tradisjon for å holde lav profil rundt uravstemninger. De pleier å ha lav stemmeprosent – i 2007 stemte ca. 30 % - og stort ja-flertall blant dem som stemmer. Denne gang har HK/Privat kjørt sin egen nei-kampanje til 10 millioner kroner. Så en lav stemmeprosent blant medlemmene vil være en fiasko. Og den vil være enda større om et flertall av dem stemmer ja, sier arbeidsmarkedsforsker Flemming Ibsen, Aalborg Universitet, til FriFagbevegelse.no.

Premier

HK er ett av tre forbund som har utlovet ”flotte premier” til dem som deltar i avstemningen. Ibsen påpeker at flere nye avstemningsformer, blant annet muligheten til å stemme via internettet og tekstmeldinger, i seg selv kan være med på å få stemmetallet i været.

Aage Lundgaard, kommunikasjonssjef i HK/Privat sier at det er vanskelig å vurdere hva premiene har betydd for deltakelsen, siden den massive og utradisjonelle nei-kampanjen trolig også spiller inn på stemmetallet.

- Vi kan ikke si noe om stemmetallet foreløpig, siden det også er mange brevstemmer som skal telles opp, sammen med stemmene som er puttet i stemmebokser ute på arbeidsplassene. Vi er veldig spente på resultatet, men det hersker god stemning i forbundet, sa han til FriFagbevegelse.no i går.

Tvil om anonymitet

Jyllands-Posten har reist tvil om anonymiteten i HKs avstemning: Alle medlemmer har fått tilsendt en pinkode de skulle bruke, enten de stemte på jobben, per brev, internet eller tekstmelding.

- Det fremgår meget tydelig av materialet de har sendt ut at avstemningen verken er hemmelig eller anonym. Hvert eneste stemmekort er unikt og har i virkeligheten medlemmets navn påtrykt. Jeg tror ikke de vil misbruke det voldsomt, men det er ikke betryggende at de kan gjøre det, sier HK-medlemmet Thorbjørn Rosenlund til avisen.

- Kritikken er bare tøv, avviser Aage Lundgaard:

- Opptellingen foretas av et eksternt firma under kontroll av en statsautorisert revisor som har gått god for fremgangsmåten. Den brukes av alle forbund, og er nødvendig for å sikre at ingen kan stemme to ganger.

Nei-kampanjen

Til gjengjeld stiller en rekke kommunikasjonsfolk seg tvilende om HKs nei-kampanje har nådd gjennom til de fagorganiserte, skriver Politiken. Med slagord som ”Jeg stemmer 100% nei” og ”100 % urettferdig” vil kampanjen – i tillegg til å få medlemmene til å stemme nei - gjøre resten av befolkningen oppmerksom på at 50 % av de ansatte på en arbeidsplass skal være organisert i HK, før forbundet kan kreve en tariffavtale, en særregel som HK har vært underlagt siden 1948.

- Om medlemmene leser fagforbundets blad og er inne i problematikken, fungerer kampanjen som en påminnelse om avstemningen. Men for oss andre er den svært vanskelig å forstå. Det er litt tankevekkende at selv når jeg går inn på den hjemmesiden annonsene viser til, har jeg vanskelig for å finne ut hva regelen går ut på, lyder vurderingen fra Winni Johansen, lektor ved Handelshøjskolen i Århus.

Karin Retvig, formann i HK/Prfivat, sier til avisen.dk at hennes suksesskriterium er at over 40 % av HK-erne har stemt, og at over halvdelen av dem har stemt ja.

Flemming Ibsen tror dramatikken under lønnsoppgjøret har vært for liten til å fremkalle en høy stemmeprosent.

Kan provosere

- Om arbeidsgiverne kjører på med en krigersk holdning, kan det provosere mange til å stemme nei. Det skjedde for eksempel i 1998 da arbeidsgiverne krevde et nulloppgjør tross brakende høykonjunktur og rekordoverskudd i flere bransjer. Det endte med 47 % stemmedeltakelse og en konflikt som gikk over i historien som gjærstreiken – fordi danskene hamstret gjær som gale.

- I år har det vært lite dramatikk. Den økonomiske krisa har gjort danskene mismodige og resignerte. De færreste tror de kan få noe ut av en konflikt, og jeg tror på et lavt stemmetall.

- Men kan slakterienes krav om 20% lønnedgang og en ny runde oppsigelser da de ikke fikk gjennomslag for det, ikke virke provoserende på mange? Og arbeidsgivernes nei til HK/Privats ultimative krav om å avskaffe 50%-regelen? Og arbeidsgivernes nei til solidaransvar i byggebransjen?

- Jo, men det er neppe stort nok til sammen til å skape opprørsstemning og få de fagorganiserte til å gå mann av huse for å stemme nei, sier Ibsen. Han stiller seg undrende til at LO-leder Harald Børsting i forrige uke var ute og advarte de fagorganiserte mot å stemme nei:

- Det kan i se selv virke en anelse provoserende. Hvorfor overhodet holde en avstemning om man bare skal lytte til ja-sidens argumenter?

Ved et ja-flertall trår de nye tariffavtalene i kraft med tilbakevirkende kraft til den 1. mars i år, skriver dansk LO på sin hjemmeside.

Et nei-flertall betyr at storkonflikten starter 25. april.