Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Rundt 50 tillitsvalgte og organisasjonsarbeidere var tirsdag samlet på Håndtverkeren i Oslo for å få en detaljert gjennomgang av resultatet som ble oppnådd etter forhandlinger og mekling.

Bra for VO

– Dette er et godt resultat! Jeg vil anbefale medlemmene å stemme ja, sa klubbleder Per Ivar Nilsen i anleggsfirmaet Pon Equipment.

Han er spesielt fornøyd med det han anser som et nødvendig løft av minstelønna innenfor Verkstedoverenskomsten. Det generelle tillegget på 1 krone, pluss 50 øre i likelønnstillegg, er han mindre fornøyd med.

– Men vi får satse på at det blir mulig å hente ut flere kroner i de lokale lønnsforhandlingene, poengterte Nilsen.

– 2,50 en fornærmelse

Kokken Joachim Knudsen fra Rica Helsfyr Hotell var ikke like fornøyd med jobben til Fellesforbundets forhandlingsutvalg for Riksavtalen.

– Hvorfor ender vi alltid opp med småpenger? To kroner og femti øre i økning på timelønna er ikke nok når forbundsledelsen i forkant går høyt ut og lover mest til oss som har minst. Jeg sitter igjen med rundt 1.500 kroner netto i lønnsøkning etter dette oppgjøret. Det tar jeg som en personlig fornærmelse på det yrket jeg har valgt, understreket Knudsen.

Han trodde at ingen på hans arbeidsplass vil stemme ja til dette i uravstemningen.

– Ingen har lyst til å streike, men det er den eneste muligheten vi har – og den må vi bruke!

Bare sentralt

På Helsfyr Hotell er det ingen tradisjon for lokale tillegg, og Knudsen regner ikke med at det blir noe i år heller. 27-åringen har allerede nådd gjennomsnittsalderen for restaurantkokker, og lurer på om han snart må finne seg en annen jobb hvis han skal greie å etablere seg med egen bolig.

– Jeg trives med alt ved jobben, bortsett fra lønna! Skal jeg ha noe håp om å tjene bedre, må jeg se meg om etter en jobb på sjøen, tror han.

Minstelønna viktig

Hos byggfolket var stemningen bedre. Rørleggerne Erik Wistun og Sven Lysen var godt fornøyd med at det ble et løft av minstelønna. Begge ser på økningen av minstelønna som en garanti mot sosial dumping, og ikke minst nødvendig for at lønnsnivået i bransjen skal holdes oppe på sikt.

– Klubbens oppgave blir å passe på at arbeidsgiverne følger opp, og at omfanget av innleie utenfra begrenses, sier de.

Effektivitet – ikke jus

Forbundssekretær Halvor Langseth fikk også spørsmål om streiken. Mange tillitsvalgte følte at de streiket under uklare retningslinjer. Langseth kunne ikke love at alt blir bedre til neste gang, men at streiken vil bli nøye evaluert.

– Under en streik diskuterer vi ikke jus, men hvordan vi skal få til en effektiv streik. Streik er for mye klassekamp til at alt kan bli regulert. Vi oppfordret medlemmene til å bruke hodet, og ikke skape unødige konflikter – og det synes jeg alle klarte bra, svarte Langseth.

Trusselbrev

Riktignok fikk han det han karakteriserte som tre «trusselbrev» fra motparten, Byggenæringens Landsforening (BNL) under streiken.

– De blir arkivert på datamaskinen som «historiske hendelser», sa Langseth med et smil.

– Men streiken viste at det er altfor mange uorganiserte i byggebransjen, og for få medlemmer i bedriftene med tariffavtale. Vervinga som ble foretatt under streiken burde vært foretatt i februar. Da hadde vi fått en mye bedre streik, mente Langseth.