JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

"No more honey honey"

Fremtidens arbeidsliv gir nye utfordringer. Også for toppledere i Staten. I går var mange av dem samlet for å reflektere over de små sakers tyranni, se inn i fremtiden og lære mer om Bjørnstjerne Bjørnson.

nina.hanssen@lomedia.no

Statens topplederkonferanse er et årlig arrangement for alle toppledere i staten, deres forhandlingspartner i arbeidslivet og toppolitikere.

Her var de alle. Både fylkesmannen Anne Enger, riksmeklingsmannen Kari Gjesteby, Terje Moe Gustavsen fra Vegdirektoratet, riksantikvar Jørn Holme og sjefen for Heimevernet Kristin Lund i skjønn forening.

Men også representanter fra LO stat, Unio Stat, YS Stat og Akademikerne Stat var til stede.

Forargelsens kraft

I år ønsket også arrangøren å markere at det er 100 år siden dikteren og samfunnsaktøren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) døde. Forfatteren Edvard Hoem ga forsamlingen et spennende innblikk i forfatterens samfunnsengasjement.

Vertskapet, som er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, ønsket nemlig å minne deltakerne om Bjørnsons evne til forargelse og vilje til å påvirke samfunnsutviklingen, ofte med en patos som er fremmed for de fleste av oss i dag.

I invitasjonen til årets konferanse skriver Marianne Andreassen, administrerende direktør for Senter for statlig økonomistyring (SSØ), Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Siri Røyne, som er statens personaldirektør:

”Man skal ikke undervurdere forargelsens kraft som kilde til samfunnsutvikling”. Så var det også mange engasjerte innledere som både inspirerte og irriterte noen.

LO Stat var med

En av bolkene handlet om forholdet mellom politikernes krav og forventningens muligheter til å omsette politikk i resultater. Konferansen hadde også en bolk om framtidsforskning, økt mediepress og til slutt en bolk om den grenseløse velferdsstaten.

LO Stats leder Tone Rønoldtangen syntes det ble presentert mange spennende taler, men var ikke enige i alt som ble sagt fra arrangørene.

Arbeide og spare

Det er statsråd Rigmor Aasrud som har ansvaret for statens arbeidsgiverpolitikk og det var derfor naturlig hun som var vertinne for konferansen som handlet både om politikk og statsforvaltning.

Aasrud minnet forsamlingen om at regjeringens mål om at fornyingen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring.

Hun sa også at dagens regjering har som mål å ha en sterk offentlig sektor og et velferdssamfunn som bygger på de tradisjonelle verdiene vi kjenner.

Finansminister Sigbjørn Johnsen fikk mye taletid i delen som handlet om forvaltningens rolle i politikkutformingen.

Han minnet om at også Norge er preget av internasjonal nedgangskonjunktur og finanskrise, men at en offensiv politikk har holdt sysselsettingen relativt stabil, selv om arbeidsledigheten også øker her.

Johnsen mener vi både skal arbeide og spare.

No more Honey Honey

Det største politiske trekkplasteret på årets konferanse var nok den tidligere svenske statsministeren Göran Persson, som i dag er seniorkonsulent i JKL Group.

På grunn av asketåken, hadde han valgt å kjøre Volvo for å rekke arrangementet. ¨'

Den erfarne sosialdemokratiske politikeren fikk nærmest fritt spillerom på talerstolen og trollbandt salen.

Uten manus snakket han nesten en time om politiske utfordringer i Norge, Norden, Europa og verden.

Han snakket om velferdsutfordringer i kjølvannet av finanskrise og klimautfordringer, men var også innom sykehuspolitikk og andre felles utfordringer, som han kjenner igjen på tvers av landegrensene.

Alt henger sammen med alt, ifølge Persson. Vi blir påvirket også av at andre land sliter.

Persson tegnet et dystert bilde av Europa i krise. Særlig har finanskrisen slått hardt ned på enkelte land der politikere nå sliter veldig hardt for å finne gode løsninger.

– Det er allerede krise på Island og i Hellas, men Storbritannia har også enorme utfordringer. Og snart står Italia for tur. Det påvirker også vår økonomi og hele tiden er det store politiske utfordringer. Da jeg vokste opp, sang vi ”honey in the morning, honey in the evening” og tenkte på USA. Ungdom som vokser opp i Europa i dag vil nok synge noe helt annet, sa han.

Kostbar offentlig sektor

Marianne Andreassen, direktør i Senter for statlig økonomistyring (SSØ) minnet forsamlingen om at vi har en god, men dyr offentlig sektor.

– Dette må vi ta innover oss. Men for å få en effektiv ressursbruk må vi ha effektiv styring, sa Marianne Andreassen og pekte utover salen.

– En kursendring er krevende, men det er tid for å fokusere mer på målene og hva vi skal oppnå enn hva man skal gjøre, sa hun.

Selv om Andreassen var inspirert av konsulent Persson, vil hun gjerne se mindre bruk av konsulenter i staten framover.

– Vi må bruke mer av den kompetansen vi allerede har blant våre medarbeidere i staten og bygge opp egen kompetanse til bruk i utviklingsprosesser framover. Det er både bedre og billigere, understreket hun.

– Helt enig, repliserte en lattermild Göran Persson.

Skavlansamtale

Etter innledningene fulgte en samtale mellom Göran Persson og de to norske statsrådene.

Konferanseleder Eva Bratholm fra Norad inntok rollen nesten som en mild Fredrik Skavlan på en fredag, og lot de tre sosialdemokratene fortelle personlige historier fra det indre politiske liv.

– Er det mye krangling i regjeringen under budsjettprosessene? spurte Bratholm.

– Meningsbrytninger i en regjering er helt naturlig slik det er ellers i samfunnet, men media overdriver naturligvis ofte. Jeg synes særlig budsjettprosessene er veldig spennende jeg, sa Sigbjørn Johnsen og smilte lurt.

Også Rigmor Aasrud hadde en god opplevelse under siste budsjettprosess.

– Det var første gang for meg, og det var faktisk veldig trivelig. Sigbjørn Johnsen er tydelig, og det var en god stemning hele tiden. Dessuten er det bra at vi har noen som holder igjen og ikke ønsker å bruke for mye, røper hun.

En av dem som kommenterte debatten etterpå var departementsråd Bjørn Trygve Grydeland fra Utenriksdepartementet.

Han henvendte seg mest til salen og roste lederne som satt på rekke og rad.

– Jeg har tiltro til dere alle som statlige ledere, sa Grydeland og reklamerte for de to bindene om den norske statsforvaltningens historie som kom ut nylig. – Det håper dere får lest, sa han.

Danske fremtidstanker

Den energiske danske Johan Peter Paludan, direktør for Copenhagen Institute for Futures Studies (CIFS) i København fikk fart på lattermusklene til forsamlingen da han tok de med på en reise inn i framtiden.

I noen av hans fremtidsscenarier, fantes både omsorgsroboter, byråkratroboter og vaskeroboter for eldreomsorgen.

Han stilte spørsmål om det er behov for ledere i 2015. Dessuten hadde en egen forklaring for hvorfor menn nå inntar kjøkkenet for å lage mat hjemme.

– Det er egentlig en fluktmekanisme. De er der for å vinne nytt land (kjøkken og grill hele året), der er det maskiner, og på kjøkkenet kan de ”pimpe i fred”, sa han.

– Lager de mat så slipper de også å passe barna, la han til og fikk enda mer latter i salen.

Arbeidsmoral

Han hadde også nylig gjort en undersøkelse om arbeidsmoralen i ulike land.

– Vi stilte spørsmål om folk ville jobbe selv om de ikke fikk betalt. Svaret er ganske overraskende. Hele 81 prosent danske arbeidstakere ville det, 75 prosent svensker og 74 prosent nordmenn, røpet han.

Før han gikk over til å prate om hvordan man skal håndtere ledelseskonseptet som han kaller prima donna-management. Et uttrykk og en del av foredraget til den danske fremtidsforskeren, som i alle fall ikke falt i god jord hos sjefen for Heimevernet, Kristin Lund.

Nå er det vel slik at ordet primadonna ofte assosieres med noe negativt om personer som har en tendens til å opptre arrogant og selvforherligende. Men den danske forskeren beskrev dette som et begrep man i lederskapskretser bruker om svært dyktige, selvbevisste og utfordrende nøkkelansatte.

Primadonnaene er de mest sentrale kunnskapsarbeiderne i bedriften som det ikke er like lett å erstatte og som lederen må ha et bevisst forhold til.

Primadonnaer er avhengig av fellesskap med andre mennesker. Kanskje trenger de en skulder å gråte på eller ros?

De har i likhet med andre ansatte behov for å bli verdsatt av andre, for å bli positivt omtalt i kantina, og for å føle tilhørighet til en gruppe.

Den danske forskeren mente det var viktig at også lederne i Staten er bevisste på disse primadonnaene.

Annonse
Annonse