SLUTTEN: 2. mai 1933 gikk tropper fra SA og SS til angrep på fagbevegelsens hus i Berlin og resten av landet. Alle som befant seg i husene ble arrestert, og alt av verdi beslaglagt.
Scanpix
Fagbevegelsens folk kjempet mot nazismen:
De ukjente heltene
Hitler ville knuse fagbevegelsen. Men i det skjulte fortsatte motstandskampen. Tiden er kommet for å hente den faglige innsatsen fram fra glemselen.
eline@lomedia.no
Tidlig morgen 2. mai 1933: Nazistenes brunskjorter og stormtropper beleirer IG Metalls hus i Alte Jacobstraße 149 i Berlin. Alle i ledelsen arresteres, og sendes videre til fengsler og konsentrasjonsleire. Alt av verdi beslaglegges. Over hele Berlin og hele Tyskland skjer det samme. I en koordinert aksjon skal den store tyske fagbevegelsen knuses. I stedet skal arbeidslivet organiseres etter nazistiske prinsipper. Klassekampen er avlyst, fagbevegelsen forbudt.
Fra nå skal arbeidsgivere og arbeidstakere dyrke sine felles, nasjonale interesser i Tysk arbeidsfront, DAF (Deutschen Arbeitsfront). I Riksdagen triumferer Adolf Hitler: Endelig kan et samlet tysk folk marsjere mot en lysere framtid med arbeidsfred og felles mål.
Aksjonen betydde slutten for den åpne, faglige klassekampen som hadde preget tysk samfunnsliv i flere tiår. Men det betydde ikke slutten på faglig aktivitet og motstand. Tusenvis av modige fagforeningsmedlemmer og tillitsvalgte tok opp kampen under jorda. Mange mistet livet, enten ble de henrettet eller de omkom under usle og brutale forhold i regimets konsentrasjonsleire. Andre ble tvunget til å forlate Tyskland.
Seelenbinder og Leipart
November 2013: Utenfor den staselige Berliner Dom på paradegata Unter den Linden er det tusmørkt. Noen få nysgjer-
rige stopper likevel opp for å se på utstillingen som er satt opp til minne om at det i år er 70 år siden Hitler og nazistene grep makten. Store søyler er fylt med portretter av folk som var uønsket i Hitlers nye Tyskland: kunstnere, politikere, leger, filosofer, jøder – og noen få representanter for den organiserte arbeiderklassen.
En mann haster forbi bildet av en ung Werner Seelenbinder, en tysk idrettshelt og kommunist som ble henrettet for sin deltakelse i den faglige undergrunnen. Den kjente tungvektsbryteren Seelenbinder var del av det største motstandsnettverket innen arbeiderklassen i Berlin, med grupper på over 20 fabrikker. Hovedtyngden av motstandskjemperne i dette nettverket var organisert i metallarbeiderforbundet IG Metall fram til 2. mai 1933. Men Seelenbinder og 64 andre i nettverket ble tatt i 1942, og etter to år med tortur i konsentrasjonsleire ble han henrettet med øks.
Også en eldre, bebrillet herre ved navn Theodor Leipart har fått plass på Unter den Linden. Han var sosialdemokrat, leder for det tyske LO på 1920-tallet, og en av de mange som ble arrestert og mishandlet da nazistene gikk til aksjon i mai 1933. Men Leipart overlevde Hitler-tiden, trass i at han hele veien holdt tett kontakt med sine kamerater i fagbevegelsen.
Bevarte sin integritet
Tilbake i IG Metalls hus i Alte Jacobstraße møter vi en av mange i tysk fagbevegelse som mener at tiden er kommet for å fortelle folk disse glemte fortellingene: sekretær Rüdiger Lötzer i Berlin-avdelingen av IG Metall.
– Til og med våre egne medlemmer er ikke klar over at det finnes en historie om heltemodig motstand mot nazismen i vår organisasjons fortid, sier Lötzer. Han peker på at andre motstandsgrupper har fått mer oppmerksomhet. Det gjelder særlig offiserene som forsøkte å drepe Hitler i et attentat 20. juli 1944. De kom for alvor i rampelyset da Hollywoodstjerna Tom Cruise spilte hovedrollen som oberst Claus von Stauffenberg i storfilmen Valkyrie i 2008.
– Det forskes mer og mer på feltet nå, og det kommer fram at den faglige motstanden var mye mer omfattende enn mange har trodd, sier Lötzer.
Historieprofessor Siegfried Mielke mener at fagbevegelsen er «blant de ikke så tallrike tyske aktørene som bevarte sin integritet gjennom tiden med nasjonalsosialistisk styre».
Mielke har forsøkt å komme til bunns i hvor mange faglig aktive som drev motstandskamp. Dette er ingen enkel oppgave, fordi kildematerialet er så usystematisk og spredd.
– Bare en brøkdel av sannheten er kommet for dagen, sier han.
Indre og ytre strid
Som eksempel bruker Mielke metallarbeiderforbundet IG Metall. Av 15 kretsledere fra før 1933 har han funnet kilder om 11. Ni av disse 11 var aktive motstandskjempere.
Motstanden mot Hitlers regime vokste i styrke de første årene etter maktovertakelsen.
– Utgangspunktet var ikke så godt. Fagbevegelsens ulike fraksjoner brukte like mye tid og krefter på å kjempe mot hverandre (sosialdemokrater mot kommunister) som mot den framvoksende nazismen, sier Rüdiger Lötzer.
– Kommunistene ble jo tatt med én gang. Men mange slapp ut av leirene etter hvert, og aktivitetsnivået økte på. Også mange sosialdemokrater som hadde hatt et håp om å kunne fortsette den faglige virksomheten i moderert utgave under Hitlers styre, aktiviserte seg etter 2. mai 1933. Så kom noen roligere år. Da jødeforfølgelsene tok av og krigene startet, var det mange grupper som ble organisert og aktivisert på nytt, sier han.
Hva kunne de gjøre?
Det nazistiske samfunnet var totalitært, med sterk kontroll og mye angiveri. Derfor var det svært vanskelig og risikabelt å drive motstandskamp.
En viktig del av arbeidet var å holde kontakt med kilder til alternativ informasjon om både samfunnsutviklingen og om krigene som Hitler førte på ulike fronter. Faglig aktive i utlandet var en viktig slik kilde. Så gjaldt det å spre informasjonen, blant annet ved å trykke og distribuere flygeblader ute på arbeidsplassene.
– Det ble også lagt mye arbeid i å hjelpe folk som måtte skjule seg for myndighetene, for eksempel opposisjonelle og jøder. Familiene til aktivister som var fengslet eller drept, trengte også støtte. I tillegg var det mange faglig aktive som organiserte hjelp til tvangsarbeidere fra andre land, sier Lötzer.
Han forteller at snart vil besøkende i det vakre IG Metall-huset i Berlin kunne se en permanent utstilling om den faglige motstanden mot nazismen. Det er et skritt for å bringe de ukjente heltene ut av glemselen.
– Den modige motstanden bygget opp en tillitskapital som fagbevegelsen ikke har benyttet seg av. I stedet har fagbevegelsen underdrevet sin egen rolle, mener historieprofessor Siegfried Mielke.
Tysk LO (DGB) har fått laget en nettside om dette temaet. Klikk deg inn her: http://www.zerschlagung-gewerkschaften1933.de/
Bare en brøkdel av sannheten er kommet for dagen
Siegfrid Mielke, historieprofessor
Tysk LO (DGB) har fått laget en nettside om dette temaet. Klikk deg inn her: http://www.zerschlagung-gewerkschaften1933.de/
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard