JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
OVER MINSTELØNN: Christine tjener 1,50 euro mer i timen enn det som blir 
offisiell minstelønn.

OVER MINSTELØNN: Christine tjener 1,50 euro mer i timen enn det som blir offisiell minstelønn.

Erlend Angelo

En av fire tyskere er lavlønnet:

Aller nederst

1,3 millioner tyskere må gå på sosialen, selv om de jobber. Enda flere må ha ekstrajobb for å klare seg. De lavlønte
betaler en høy pris for den tyske suksessen.


12.12.2013
12:00
21.08.2023 17:14

eline@lomedia.no

Arbeidskontoret i Charlottenstraße i Berlin sentrum er folketomt. Fargerike brosjyrer tilbyr utdanning i alt fra orgelstemmer til negldesigner, men ingen ser ut til å bry seg. En enslig arbeidssøkende sitter inne i den store pc-salen der man har tilgang til «Jobb-Børsen». Men den unge mannen vil ikke snakke med Magasinet. Han vifter oss vekk og ser i gulvet. For arbeidsledighet er et nederlag i dagens Tyskland, landet som har klart seg gjennom finanskrisa uten massearbeidsløsheten vi finner lenger sør.

Samtidig:

Hver sjette tysker er fattig. Åtte millioner tyskere er lavlønte. Arbeid er ingen garanti mot fattigdom, tvert imot blir gruppa av fattige arbeidende i Tyskland større dag for dag. Men rikdommen øker også. 170 tyske banksjefer har en årslønn på minst 1 million euro.

Det tyske arbeidsmarkedet er en fortelling om tre ulike verdener. Den ene går godt, med bra lønninger og solide arbeidsforhold. Den andre er lavlønnet, midlertidig, usikker og prekær. Den tredje er den verdenen som befolkes av de virkelig fattige, de som lever på eksistensminimum og er avhengig av veldedighet for å klare seg.

Katastrofal suksess

En katastrofal suksesshistorie. Slik oppsummerer tysk fagbevegelse reformene av arbeidsmarkedet som ble innført i 2005, under navnet Hartz-lovene. En dyr gjenforening mellom øst og vest, synkende produktivitet og en høy arbeidsløshet som hadde bitt seg fast, ga Tyskland tilnavnet «Europas syke mann». For å bøte på dette gjennomførte den sosialdemokratiske kansleren Gerhard Schröder de mest omfattende reformene i den tyske velferdsstaten noensinne. Med lavere lønninger skulle Tysklands konkurransekraft økes.

Schröders medisin var liberalisering og en ekstrem variant av arbeidslinja, under omkvedet: Det skal lønne seg å jobbe. Blant tiltakene var:

• Kutt i arbeidsledighetstrygd, både hvor mye man får og hvor lenge man får det.

• En flat sosialstønad som er svært lav, ofte omtalt som Hartz IV.

• Enklere å ansette folk midlertidig og svekket stillingsvern.

• Innføringen av såkalte minijobs, småjobber over kort tid til svært lav lønn.

Over 7 millioner tyskere har minijob, mange av dem er kvinner.

Schröder lyktes, tilsynelatende. Det er to millioner færre ledige i dag enn i 2005. Samtidig har reallønningene gått ned rundt 5 prosent mellom 2000 og 2012, mens brutto nasjonalprodukt har økt med 13 prosent. Legger man sammen to og to her, er det lett å forstå at Tyskland er blant landene i Europa der forskjellen mellom rike og fattige øker raskest.

Hvordan endte de der?

I snart et tiår har den tyske fagbevegelsen krevd at det innføres en politisk bestemt minstelønn i landet. Ingen skal kunne tjene under 8,50 euro i timen, er kravet. 70 kroner timen. Etter valget i høst har sosialdemokratene forhandlet med kansler Angela Merkel om felles regjering – med minstelønn som et absolutt krav. Da Magasinet gikk i trykken var det klart at det skal etableres en offentlig minstelønnskommisjon, der arbeidslivets parter og myndighetene sammen fastsetter beløpet. Fra 2015 innføres 8,50 som den offisielle minstelønna. Men kansler Angela Merkel er ikke begeistret: 8,50 i timen er blitt en trosbekjennelse for sosialdemokratene, harsellerer hun. Kansleren mener at 70 kroner timen er en trussel mot arbeidsplassene.

For norske fagorganiserte virker dette nærmest uforståelig. At den en gang så mektige tyske fagbevegelsen og sosialdemokratiet har som sitt viktigste krav at ingen skal tjene under stusslige 70 kroner. Hvordan kunne det gå så galt?

Frykten er det verste

I det tyske parlamentet sitter den innbarka fagforeningsmannen Klaus Ernst. Han var IG Metall-sjef i industribyen Schweinfurt i Bayern og mangeårig medlem i det sosialdemokratiske partiet. Men som for mange andre faglig tillitsvalgte ble Hartz-lovene for mye for Ernst. Han meldte seg ut og ble med på å danne et parti til venstre, Die Linke.

– Lovene var en drastisk deregulering av arbeidsmarkedet. Før var det lite innleie, nå ble alle sluser åpnet og innleie eksploderte. Stillingsvernet og retten til faste ansettelser ble svekket.

I dag jobber 40 prosent av alle unge i midlertidige jobber, sier Ernst. Som gammel fagforeningsmann hisser han seg opp over den økende bruken av kontraktører – enkeltarbeidere som hyres inn som «selvstendige» med småanbud, og gjerne halve lønna i forhold til organiserte ansatte som får lønn.

– Midlertidige har også angst for å kreve sine rettigheter, for eksempel overtidsbetaling. Men aller viktigst for katastrofen på arbeidsmarkedet var innføringen av de lave arbeidsløshetstrygdene og sosialstønaden. De er så lave, at det er det verste som kan skje at man ender opp der. Redselen for å miste jobben gjør at folk finner seg i hva det skal være, sier Ernst. Han forteller at det blir mer og mer vanlig at bedrifter nekter å inngå kollektive avtaler – det blir for dyrt når det finnes så mye billig og fleksibel arbeidskraft der ute.

– Frykten legger en kraftig demper på kamplysten til de fagorganiserte.

Faglig støtte

Det er særlig innen serviceyrker at en politisk bestemt minstelønn er aktuelt, og derfor er det storforbundet Verdi (service og offentlig sektor) som har presset hardest på. Fellesforbundets søsterforbund i industri og bygg har stort sett tarifflønninger som ligger langt over 8,50 – men likevel har de støttet opp om kravet i solidaritet med lavlønte fagforeningskamerater.

Samtidig er det en frykt for at den framforhandlede løsningen med en minstelønnskommisjon vil gjøre det enda vanskeligere å nå fram med krav om høyere lønninger i de vanlige lønnsforhandlingene. Har kommisjonen først bestemt at minstelønna skal økes med 2 prosent, kan det være vanskelig å argumentere for at tariffen må opp med 6 prosent. Derfor tar nå sterke røster i IG Metall til orde for å begrense kommisjonens innflytelse på lønnsdannelsen utover minstelønna, blant annet ved å hindre at kommisjonen legger fram sitt vedtak før tarifforhandlingene.

– Minstelønna må følge utviklingen av tarifflønningene, og ikke omvendt, sier IG Metalls Armin Schild til avisa Frankfurter Allgemeine.

De største fagforbundene i Tyskland

• IG Metall 2.263.707

• Ver.di (service og off. sektor) 2.061.198

• IG Bergbau, Chemie, Energie 668.982

• IG Bau (bygg) 297.763

– Kan ikke leve av 8,50 i timen

Det er tynt mellom gjestene på Gasthaus Rustikal, et lite steinkast fra blokklandskapet i Landsberger Allee øst i Berlin, tidligere kjent under navnet Lenin Allee. Christine er fast ansatt som servitør her, til en lønn på nesten 10 euro i timen. Hun jobber 35 timer i uka, pluss ofte litt overtid.

– Med den lønna går det akkurat. Jeg hadde ikke klart å leve av en timelønn på 8,50, sier hun. Bare husleia er på 600 euro i måneden. Men Christine er ikke så verst stilt, for mannen hennes har også jobb. Til sammen får de det til å gå rundt.

– Men vi må hele tiden spare. Det er ikke akkurat slik at vi kan reise på ferie tre ganger årlig, smiler hun.

Forskerne frykter minstelønn smaker mer enn det koster

En minstelønn på 8,50 euro vil i liten grad heve inntekten til de fattigste husholdningene. Det fastslår en gruppe forskere ved forskningsinstituttet DIW.

Faktisk vil virkningene på sysselsettingen og prisnivået på forbruksvarer gjøre situasjonen litt verre for de fattigste, mener forskerne, ifølge Frankfurter Allgemeine. De mener at rundt 13 prosent av arbeidstakerne i dag tjener under 8,50 euro. Verst står det til blant kvinner i øst, der tjener én av fire under 8,50. Disse vil uten tvil komme bedre ut lønnsmessig, med en minstelønn. Men vinninga går opp i spinninga når disse står i fare for å miste jobben, eller må betale mer skatt og mer for dyrere mat og husleie. En halv million jobber vil ryke, mener forskerne.

«Alt i alt er ikke minstelønn effektivt for å bekjempe ulikhet», er konklusjonen.

Lønningene er fortsatt lavere i øst

– Svake fagforeninger gir svak lønn. Med færre organiserte har fagbevegelsen i det tidligere DDR mindre forhandlingsmakt, og oppnår dårligere resultater!

Salven kommer fra Ernst Strobel, tømrerveteran og ildsjel i fagforbundet for bygningsarbeidere, IG Bau.

– Etter gjenforeningen fikk vi kamerater som ikke var vant til å kjempe for sine rettigheter, så vi ble svekket. Nå har Hartz-lovene skapt et system der redsel hindrer oss i å være på offensiven. Det er vanskelig å kjempe for sine rettigheter når man er full av frykt for framtida, sier Strobel.

– Innen byggebransjen er ikke kravet om en nasjonal minstelønn så viktig, ingen tjener i nærheten av så lite. Dersom alt skjer på ordentlig vis, vel og merke. Derimot er det ulike tariffsystemer i ulike deler av landet. Lønna i øst er 1-2 euro lavere i timen i de fleste lønnsgruppene. Det er ikke til å leve med, 23 år etter gjenforeningen, mener Strobel.

12.12.2013
12:00
21.08.2023 17:14

De største fagforbundene i Tyskland

• IG Metall 2.263.707

• Ver.di (service og off. sektor) 2.061.198

• IG Bergbau, Chemie, Energie 668.982

• IG Bau (bygg) 297.763




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden


Flere saker