Av Ole Martin Larsen

- Hvordan passer man barnehagebarn fortere, spurte økonomiprofessor Nina Smith nylig i en aviskronikk. Bakgrunnen var lang tids diskusjon om enda mer effektivisering og rasjonalisering i det offentlige.

Den danske regjeringen har lagt fram en plan om å spare 10 milliarder kroner fram til 2013 – seks milliarder i staten og fire milliarder i kommunene. Tallet 8000 oppsigelser i kommunene stammer fra statsminister Lars Løkke Rasmussen selv.

20 000 jobber

Ifølge Bodil Otto, formann i HK/Kommunal, vil det snarere dreie seg om 20 000 jobber som skal vekk.

Færre lærere, kortere åpningstid i barnehagene eller mindre tid til de gamle. Det er noen av alternativer kommunene står overfor, advarer ordførere fra både blå og røde partier i avisen Berlingske Tidende.

- Det blir ikke snakk om å skjære inn til beinet. Det blir ren amputasjon av vesentlige deler av den danske velferdsstaten, sier sosialdemokraten Jens Christian Gjesing, ordfører i Haderslev kommune.

Hans kollega i Vejle, Arne Sigtenbjerggaard som representerer det dominerende regjeringspartiet Venstre, opplyser at kommunen nettopp har spart vekk 60 administrative stillinger.

Rammer bredt

- De nye kuttene kommer til å ramme bredt. Det er jo ikke slik at vi har folk gående rundt som gjør ingen ting. Jeg anerkjenner at vi er i en alvorlig økonomisk krise, og at vi derfor må spenne livremmen inn. Men jeg kan godt bli bekymret for hva det er for en offentlig service vi etter hvert kan tilby i landet vårt. Det må være en bunngrense, sier Sigtenbjergaard til Berlingske Tidende.

Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet, påpeker at nesten hele den kommunale økonomien går med til barneomsorg, folkeskole og eldrepleie.

- Tusenvis av ansatte løper allerede for fort. Og nå skal slitet deres belønnes med 8000 oppsigelser. Regjeringen sender bare regningen for finansfolkenes ville ritt opp gjennom grådighetens tiår videre til ganske vanlige folk som mottar velferds- og serviceytelser fra den offentlige sektor, sier han og kaller situasjonen ”dramatisk” og ”absurd”.

Stormøter mot regjeringen

FOA inviterer hele fagbevegelsen til å arrangere en rekke stormøter, for å danne en samlet front mot regjeringen.

Bodil Otto, formann i HK/Kommunal spår drastiske konsekvenser for samfunnet av regjeringens utspill.

- Planen betyr oppsigelser av tusenvis av ansatte som kan stille seg opp i ledighetskøen. Der kan de stå veldig lenge og vente, fordi de som skulle betjene dem, også har fått sparken.

Elendig service

- Det blir vanskelig å være de få som blir tilbake i kommunene. For de skal holde fanen høyt med en så elendig service for borgerne som mulig, om regjeringen får makt som den har akt. Borgerne og de ansatte blir svarteper, mens de rike kan hygge seg med sine milliardskattelettelser. Det er ikke en velferdsstat verdig, sier Bodil Otto.

- Ensidig og fantasiløs spareplan, mener Bente Sorgenfrey, formann i FTF, det danske motstykket til Unio.

Regjeringens plan kommer i tillegg til et utspill nylig om at kommunene skal spare 24 milliarder fram til 2013. Regjeringen kaller det nullvekst, men en rekke kommuner er allerede i gang med nedskjæringer. For eksempel har en rekke kommuner varslet nedskjæringer i hjemmehjelpen, ifølge Ældre Sagen.

Regjeringens egen skyld

Samtidig påpeker eliten av Danmarks økonomiske eksperter at regjeringen i høy grad selv må ta på seg skylda for at Danmark er ramt hardere av den økonomiske krisa enn de fleste andre land:

Da høykonjunkturen buldret av sted inntil for bare et par år siden, lot regjeringen det bare stå til med skattelettelser og med avdragsfrie lån som sendte boligprisene på himmelflukt.

Samtidig var det om å holde venstre flanke fri, når opposisjonen beskyldte regjeringen for å svikte velferdsstaten. Svaret var å motsette seg alle reformer som kunne styre de offentlige utgiftene. Alle skulle ha rett til alt, og forslag om for eksempel egenandeler ved legebesøk ble nærmest banneord. Kommunene har i årevis vært frustrert over å skulle oppfylle velferdsløftene som rikspolitikerne har kommet med, uten å følge dem opp med nok penger.

Forskjell fra 80-tallet

Professor Jørgen Grønnegaard Christensen sier i Weekendavisen at det er en verden til forskjell i dag til danskenes offervilje på 1980-tallet, da den borgerlige Schlüter-regjeringen lanserte sin ”kartoffelkur”:

- Den gang hadde man en krisebevissthet med fra 1970-tallet, og man snakket om avgrunnen. I dag har vi gått fra å ha ridd på den høye hest i årevis og til at krisen plutselig har slått gjennom. Så det psykologiske og politiske klimaet er temmelig annerledes, sier han og fortsetter:

- Regjeringen har siden maktovertakelsen i 2001 dementert myten om de borgerlige som dem som har best styr på pengene. I hele opptursperioden har de unnlatt å vise rettidig omhu, men har i stedet latt den offentlige sektor ekspandere virkelig kraftig. Det var en del av regjeringens strategi for å unngå beskyldningene om å svikte velferden, noe som har lyktes i flere valg. Men det har hatt sin pris.

- Danmark er tross alt et av de landene som har størst offentlig sektor, og det finnes langt fra overbevisende dokumentasjon for at mange penger alltid er lik med god kvalitet. Jokeren nå er om regjeringen har motet til å legge seg ut med fagbevegelsen og med store bruker- og velgergrupper som med sikkerhet vil reagere voldsomt, sier Grønnegaard Christensen.

Dennis Kristensen bekrefter overfor dagbladet Arbejderen at en rekke fagforbund har reagert positivt på oppfordringen om en felles faglig front mot regjeringen. FOA legger opp til et stort tillitsmannsmøte i slutten av mai, for å legge strategien.