Frode Rønning

frode@lomedia.no

Tyskerne kaller det Leiharbeit, og det har forandret det tyske arbeidslivet. En armé av leiearbeidere bemanner nå tyske bedrifter. Antallet er tredoblet siden 2004 og nærmer seg en million. Fagbevegelsen har brukt lang tid på å skjønne hva den skal gjøre, men forbundet IG Metall tror den har funnet en oppskrift.

Sett utenfra virker planen enkel: Organiser leierarbeiderne og krev høyere lønn for dem.

De går foran

I Siemens-fabrikkene har de tillitsvalgte i fagforbundet IG Metall klart å snu trenden. Men det har vært en lang vei å gå. Fagbevegelsen har alltid brukt mye krefter på å bekjempe hele fenomenet med leiearbeid – det vil si bemanningsbyråer som leier ut folk. Dermed har det også vært vanskelig for fagbevegelsen å tenke på vikarene som fullverdige medlemmer i forbundet.

Den tyske virkeligheten presser lønningene nedover. Arbeidsløsheten gjør at det er kamp om jobbene. Derfor har det ikke vært vanskelig å finne folk til å jobbe for vikarbyråer for sju euro timen, om lag 60 kroner.

Hjelper EU?

EUs vikarbyrådirektiv hjelper ikke vikarene mye. Direktivet sier at vikarer og fast ansatte skal behandles likt, men ikke hvis vikarene har sin egen tariffavtale.

I Tyskland har enkelte leiearbeidsfirmaer egne tariffavtaler som gir sju euro timen, langt under minstelønna i tariffen, som nå er 12,55. Siden vikarbyråene har tariffavtale, er det derfor mulig å avtale seg bort fra EUs likebehandling.

Det hører med til historien at Høyre ønsker den samme løsningen i Norge: At vikarbyråer skal slippe å likebehandle vikarer med fast ansatte, så lenge de har tariffavtale i bedriften som leier ut.

Lønnshopp

Tillitsvalgte i Siemens var tidlig ute for å løfte leiearbeiderne. I 2009 – for fire år siden – forhandlet den lokale avdelinga av fagforbundet IG Metall fram en avtale med arbeidsgiverne innenfor metall og elektroteknikk. Avtalen løftet lønna til de innleide. Etter 18 måneder kom den opp på nivå med de fast ansatte, og da måtte også Siemens som en del av avtalen ansette den innleide på fast basis.

Hos Dynamowerk i Berlin er Olaf Bolduan strålende fornøyd. Han leder bedriftsrådet for de 800 ansatte der.

– Mellom 60 og 70 av våre fast ansatte var tidligere vikarer, sier han.

Denne høsten er det ikke mange innleide hos Dynamowerk i Berlin, bare rundt 12-14 stykker.

De faglig tillitsvalgte i Siemens har lyktes: For få år siden var det 12.000 løsarbeidere i Siemens i Tyskland, av selskapets 120.000 ansatte. Nå er antallet halvert til 6.000 løsarbeidere.

Over hele Tyskland

I fjor fulgte IG Metall i hele Tyskland etter foregangsmennene på Siemens. Fra 2012 får alle vikarer i tysk metallindustri et tillegg til den opprinnelige. Dette tillegg øker over tid, til 50 prosent etter ni måneder som innleid.

I tillegg gir avtalen fra 2013 ei minstelønn på 8,50 euro per time. Dermed oppnådde IG Metall i metallsektoren det som fagbevegelsen har slåss for på nasjonalt plan.

IG Metall løfter dermed leiearbeiderne. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon for leiearbeiderne og de fast ansatte. Bedriftene vil ikke spare like mye lenger på å leie inn, og de fast ansatte slipper konkurranse fra vikarer som er desperate etter å få en fot innenfor.

For bedriftene kan det på kort sikt bli noe dyrere, men det vil sikre mer kontinuitet i arbeidsstokken.

Snart ti år etter at det sosialdemokratiske partiet slapp løs leiearbeid har derfor fagbevegelsen lyktes i å stramme inn noe. Leiearbeid er et stort fenomen, men innenfor metallsektoren ryddes det nå sakte, men sikkert opp. I andre sektorer der fagbevegelsen står svakere, er det vanskeligere å sikre faste ansettelser.