Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Det er en skjevhet i lønnsnivået i staten som går helt opp til Statsministerens kontor (SMK). For av de 65 årsverkene ved SMK, tjener kvinner i snitt mindre enn sine mannlige kolleger.

Med unntak av én stillingskode er mennene bedre betalt enn kvinnene, der hvor både menn og kvinner har samme tittel.

Før overtid tjener kvinnene ved SMK i snitt en snau tusenlapp mindre i måneden enn SMK-mennene.

Med overtid og godtgjørelser er forskjellen 3.400 kroner.

Det skal sies til SMKs forsvar at den best betalte stillingskoden i statsministerens byråkrati innehas av en kvinne.

Ikke verre

Ved en gjennomgang av lønnstatistikken i staten for 2009 viser det seg at SMK verken er bedre eller dårligere enn de andre departementene.

Med få unntak tjener menn og kvinner forskjellig i samme stillingskode. Og det er kvinnene som tjener dårligst.

I departementene med underliggende etater var det i 2009 67.650 mannlige årsverk og 59.548 kvinnelige årsverk.

Kvinnene ligger i snitt 2.500 til 3.400 kroner under mennenes månedslønn – avhengig om man tar med overtid og godtgjørelser.

En av forklaringene som brukes i likelønnsdebatten, er at kvinner velger såkalte «myke» yrker. Dette gir utslag også i regjeringsapparat og statsforvaltning.

Minst med likestilling

De høyeste lønningene er å få i Finansdepartementet.

Paradoksalt nok er det i departementet for likestilling, et av de mest kvinnerike departementene, at lønnen er lavest.

– I vårt departement er det minst forskjell mellom menn og kvinner. Det blir framhevet som bra. Og det er det jo. Men det store problemet er at departementets gjennomsnittslønn er lavere enn i de andre departementene, sier Lisbet Bjone, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

BLD-ansatte ligger to lønnstrinn under gjennomsnittet i alle departementene, og fire lønnstrinn under snittlønnen i Finansdepartementet, som er lønnsledende.

I følge Bjone kan det virke som om det er vanskelig å få hevet lønna. Hun mener departementsledelsen er mer bekymret over lederlønn enn kvinnelønn.

– Men er det verre at våre direktører tjener mindre enn direktørene i andre departementer, enn at kvinnene gjør det? spør Bjone.

Lettere for ledere

I to år har det vært en avtale mellom arbeidstakere og departementsledelsen om at lønna skal opp. Det er en avtale de fleste ansatte ikke har merket noe til.

– Det vi ser er at det er mye lettere å heve ledere som gruppe. Vi kan forhandle i en time for å få en sekretær opp ett lønnstrinn, men å få en leder opp fire trinn tar ti minutter, sier Margunn Øvstetun, som jobber som seniorsekretær i BLD.

Hun forteller at man fra departementsledelsens side er opptatt av å bruke resultatvurderinger under lokale lønnsforhandlinger.

– Men når lederlønn skal forhandles, fremmes det gjerne et ønske om en egen lederpott fra departementsledelsen. På den måten kan man unngå å diskutere hver enkelt leders innsats. Det er kanskje ikke like nøye med personlig mål og resultatoppnåelse for lederne? undrer Øvstetun.

Mer åpenhet

I 2008 la Likelønnskommisjonen, ledet av fylkesmann Anne Enger, fram sin innstilling, som ble sendt ut på høring.

Nå har Regjeringen som mål å legge fram en stortingsmelding om likelønn i løpet av høsten 2010.

Bjone er usikker på om en ny stortingsmelding vil løse likelønnsproblematikken.

– Likelønnskommisjonens innstilling hjalp tydeligvis ikke mye. Men man kan jo håpe, sier Bjone.

Hun mener departementene selv kunne gjort mye for å forhindre forskjellene i statsapparatet.

– Jeg ønsker mer åpenhet rundt lønnsstatistikker og kriterier for bruk av stillingskoder. Jeg tror Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) kunne gjort mer for å få ut lønnsinformasjon på tvers av departementene. Dette har vi opplevd som vanskelig å få ut. Det tror jeg er bevisst. Jeg tror FAD frykter det ville være lønnsdrivende, men jeg mener det ville spart oss for mye ressursbruk og vært mer rettferdig, sier Bjone.

Prestisje

Selv om mange gjør samme jobb, har samme utdanning, og lik bakgrunn – i forskjellige departement – er lønna forskjellig.

– Mange gjør samme oppgaver i de forskjellige departementene. Sånn sett er det ingen grunn til at lønna er forskjellig, sier Bjone.

Hun har ingen god forklaring på ulikhetene.

– Det kan ha noe med statusen å gjøre. Vi ligger under snittet på nesten alle stillingskodene. Det er kanskje sånn at det er ikke like mye prestisje å jobbe med barnevernssaker som med statsbudsjettet.

– Vi bruker å si at skal du ha bedre lønn bør du enten bli nyansatt, slik at du kan forhandle fram din egen lønn, eller så må du bytte jobb til et annet departement, sier Øvstetun.

Ulikheter med lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger skaper ikke bare forskjeller i lønn. Også andre goder er forskjellige.

Seniordager, reisegodtgjørelser og kantinesubsidiering blir framforhandlet lokalt, i de forskjellige departementene.

Det resulterer i absurditeter som at ansatte fra forskjellige departement betaler forskjellig pris i samme kantine.

– I de aller fleste tilfellene har BLD lagt seg på nivå med de departementene som gir minst ved slike ordninger. Det er unødvendig og urettferdig at byråkrater fra ulike departement, som deltar på samme internasjonale møte, har forskjellig kompensasjon for å reise. Det er også unødvendig at vi spiser i samme kantine og betaler forskjellige priser, sier Bjone.

Merarbeid

Hun mener dette skaper merarbeid og unødvendig tidsbruk.

I tillegg skaper det problemer ved regjeringsskifter, hvor departementer blir slått sammen og avdelinger blir forflyttet.

– Mange mister goder de har hatt når de blir forflyttet til et annet departement med dårligere ordninger. Dette var for eksempel tilfelle da vi fikk overflyttet en avdeling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til BLD, forteller Bjone.

Statsministerens kontor (SMK) har fått anledning til å uttale seg i saken.