Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

I årets tre første måneder brukte NAV over 274 millioner kroner på såkalte AMO-kurs. Det var 105 millioner kroner mer enn i samme periode i fjor.

Alle kursene blir kjøpt fra eksterne arrangører, og de kan inneholde alt fra opplæring i sveising til å fylle ut en jobbsøknad.

– Vi har fått penger over statsbudsjettet for å øke satsingen på tiltak, opplyser seksjonsleder i Nav Tron Helgaker.

Opptrapping

Han opplyser at det har vært en gradvis opptrapping av tiltakene siden høsten 2008. Det høye tiltaksnivået videreføres i 2010, finansiert med midler bevilget i det ordinære statsbudsjettet.

Men samtidig som antall kurs og kursdeltakere øker kraftig, kreves det også mer for å kvalitetssikre kursene.

– Det er en stor utfordring å kvalitetssikre kursene, og Nav har kanskje ikke kompetansen som kreves, sier forsker Angelika Schafft ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Spesielt lider sosialtjenestesiden under manglende kunnskap om hvilken kompetanse arbeidslivet etterspør, mener Schafft. Dermed får de problemer med å vurdere om kursene som Nav bestiller, virkelig inneholder det de bør.

Viktig arbeidspraksis

Aller best effekt har kurs der arbeidspraksis inngår som en del av opplegget, ifølge Schafft.

Hun leder AFIs arbeid med å evaluere kvalifiseringsprogrammet, som skal bidra til å få sosialhjelpsmottakere i arbeid. Ett av virkemidlene er nettopp AMO-kurs.

I gjennomsnitt hadde Nav drøyt 10 000 kursplasser å tilby per måned i årets første kvartal. For ett år siden var antallet 6 000 i måneden.

Den viktigste årsaken til at myndighetene satser mer på tiltak, er økt ledighet som følge av finanskrisen. Spesielt ungdom og innvandrergrupper har vist seg å være utsatt i de økonomiske nedgangstidene.

Flere rapporter viser at samfunnet sparer store summer på å sørge for at ungdom og innvandrere får en stabil tilknytning til arbeidslivet. Selv om kun en brøkdel av kursdeltakerne kommer i arbeid, vil kursutgiftene være små sammenlignet med den samfunnsøkonomiske gevinsten.