Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Longva sier NSB-sjef Geir Isaksen legger opp til en kraftig omstrukturering med sitt utspill om å dele jernbanesektoren inn i to aksjeselskap, og konkurranseutsette sportjenestene.

– Mens den politiske debatten til nå stort sett har dreid seg om hvor mye penger vi skal bruke på jernbanen i Norge, åpner Isaksen opp for en debatt om hvordan vi kan få mest mulig ut av pengene vi bruker. Dagens ansvarsdeling mellom NSB og Jernbaneverket er trolig ikke optimal når vi ser på forholdet mellom tjenesteproduksjonen og eierskapet til stasjonsområder og infrastrukturen rundt, mener Longva.

Han er leder for avdeling for mobilitet og organisering ved Transportøkonomisk institutt.

– Det er nødvendigvis ikke hensiktsmessig at operatøren eier deler av stasjonsområdet, som i dag. Kanskje hadde det vært enklere for begge parter om NSB drifter tjenestetilbudet, mens andre tar ansvar for det som ikke direkte produseres, sier Longva.

Han mener uansett det vil ta mange år før passasjerene vil merke noe til endringer i den norske jernbanestrukturen.

Mer konkurranse

Jernbanesjefens forslag åpner også i langt større grad opp for konkurranse, både i tråd med hva regjeringa ønsker og med den politikken som føres fra Brussel.

– Dette vil kreve en større administrasjon på kjøpssiden for å håndtere anbudsrundene. I følge forslaget vil også det nye selskapet kunne spille en større rolle i å samordne hvor det er fornuftig henholdsvis å bruke jernbane og buss. Ut fra forslaget vil NSB bli et mer spisset selskap som produserer tjenestene på skinner, men også med buss der de mener det er best.

* Les også: NSBs konsernsjef vil dele jernbanen

– Er det riktig at det er lønnsomhet som skal få styre denne sektoren?

– Da er vi inne på hva som skal være formålet med kollektivtransport og med jernbanen spesifikt. Noen mener at sektoren bør ha en sosial profil og en velferdsbegrunnelse. Dette er noe politikerne bør uttale seg om, fortsetter Longva.

Forskeren understreker at dagens NSB er i en unik posisjon, der selskapet sitter med store eiendeler i jernbanen samtidig som de eier Nettbuss. Isaksens forslag må sees i lys av det, mener Longva.

Østlandet øverst

Longva sier forslaget fra NSB-sjefen innebærer en tydelig prioritering av de mest befolkningstette områdene i landet. Dette er også i tråd med deler av Nasjonal transportplan, som sier at flere skal reise kollektivt i årene som kommer.

– Dette vil i så fall bidra til at investeringene blir gjort rundt de største byene i Norge og på Østlandet, noe som igjen kan bety nedprioritering av andre områder. Rent samfunnsøkonomisk er det smartest å investere penger der folk flest reiser.

– Men om dette er ønsket politikk, eller om jernbanen skal spille en betydelig rolle også på lengre reiser, er en annen sak, fortsetter Longva.

– Ser det ut til at passasjerene må finne seg i å kjøre mer buss istedenfor tog i framtida?

– NSB-sjefen er som sagt tydelig på at han ønsker å styrke togtilbudet rundt de store byene. Kanskje vil det føre til at flere av jobbpendlerne tar tog, mens det blir vanskeligere å ta tog på de lengre strekningene, fortsetter Longva.

Ulikt løst i utlandet

Ute i Europa har det vært foretatt mange ulike omlegginger i jernbanesektoren. Lignende modeller som det Geir Isaksen i NSB nå tar til orde for, har ikke Longva, men han sier det finnes eksempler fra utlandet der konkurranse om sportilgangen har hatt positiv effekt på kostnader og tilbud.

– De dårlige eksemplene er ofte knyttet til privatiseringen av infrastrukturholdet i Storbritannia, som de senere renasjonaliserte. Men det er ingenting i det Isaksen sier som går i de retninger, sier Frode Longva, og fortsetter:

– NSB-sjefens forslag er omfattende, og det er vanskelig å si hva som konkret kommer ut av det. Uansett er det nok lite trolig at han får gjennomslag for alt, først og fremst fordi det er politisk vanskelig.