JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Moden for skraphaugen

Forhandlingsleder i EL & IT Forbundet, Jan Olav Andersen, tar et kraftig oppgjør med dagens praksis knyttet til tvungen lønnsnemd i blogginnlegg.

knut.viggen@lomedia.no

Jan Olav Andersen, som også er faglig leder i SV, har skrevet et gjesteblogginnlegg på SV-politiker Ivar Johansens blogg. Under tittelen «Tvungen lønnsnemd – et våpen for arbeidsgiverne?», tar han utgangspunkt i at det i forbindelse med streiken i de private sykehjemmene for tredje gang i år ble benyttet tvungen lønnsnemd.

– For en rødgrønn regjering er det problematisk, uansett begrunnelse, at inngripen i en konflikt oppfattes som håndslag til arbeidsgiversiden, skriver Andersen og mener at årsaken er åpenbar: Uten unntak har Rikslønnsnemda fastsatt et resultat i samsvar med arbeidsgivernes syn.

Når ikke frem

– Nemda har ved flere anledninger uttalt at prinsippspørsmål som partene ikke blir enige om, ligger utenfor nemdas kompetanse å ta stilling til. Altså, går man til streik for viktige endringer av for eksempel pensjonsvilkår og man blir møtt med lønnsnemd er det rimelig sikkert at man ikke når frem med kravet, skriver Andersen. Han mener dagens praksis har gitt arbeidsgiverne gode grunner til å håndtere en konflikt slik at regjeringen «tvinges» til å gripe inn.

– Bruk av lockout og en restriktiv dispensasjonsbehandling er kjente virkemidler for å oppnå dette målet, kommenterer Andersen.

Han mener tvungen lønnsnemd er problematisk av minst to grunner; det tjener utelukkende arbeidsgiversiden hva gjelder utfallet av konflikten og det er i strid med internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge.

Hva må gjøres?

Begge disse grunnene bør, ifølge Andersen, være tungtveiende nok til at det må gjøres endringer.

– Den mest åpenbare og enkleste endringen ville vært om Rikslønnsnemda selv etablerte en mer uforutsigelig praksis for sine avgjørelser, mener Andersen, som har liten tro på at dette vil skje. I stedet vil han lete etter muligheter for endringer i selve systemet.

– Det er påfallende hvor vanskelig det er å reise denne debatten med tyngde også i fagbevegelsens egne organ, skriver Andersen, som konstaterer at alle forslag til endringer så langt har blitt avvist.

– Noen er nok såre fornøyd med dagens ordning. Kan det være fordi tvungen lønnsnemd også har en disiplinerende effekt. Ingen skal kunne strekke seg til noe mer enn det som er fremforhandlet i frontfaget? Spør Andersen.

Les Jan Olav Andersens innlegg her

Annonse
Annonse