Hermann Möhring, Magasinett.org

Knudsen ble sint da han hørte hva Fellesforbundets forhandlere hadde greid å få ut av meklingen om Riksavtalen - overenskomsten for hotell, restaurant og reiseliv. Og han sa ifra, på forbundets informasjonskonferanse etter tariffoppgjøret og i nettdebatten i Magasinets nettavis, www.magasinett.org.

”En personlig fornærmelse på det yrket jeg har valgt”, mente han. Sitatet er hentet fra det mer moderate han sa. Det han sa og skrev, var nok langt kvassere. I etterkant angrer han litt på hans krasse reaksjon, men holder fast ved at meklingsresultatet ble for dårlig.

– Jeg hadde tro på et ordentlig lønnsløft denne gang, særlig etter at Arve Bakke gikk høyt ut i forkant og snakket varmt om hotell- og restaurantjentene sine – og at de som har minst, skulle få mest, sier mossingen til Magasinet for fagorganiserte.

Skapte forventninger

– Det ble skapt forventninger, og det er klart at fallhøyden blir stor når du går ut slik i forkant. Så ja, lønnstillegget ble for dårlig. Det som irriterer meg aller mest, er at forhandlerne i etterkant går ut og sier at oppgjøret var bra – men det var det ikke, understreker 26-åringen.

– Hvorfor får alle andre større tillegg enn hos, gang på gang. Hvorfor ender vi alltid opp med småpenger, spør han retorisk, fortsatt opprørt, skuffet og forbannet.

Østfoldingen har tatt fagbrev som kokk og jobbet fire år i hotellbransjen. Han syns han har drømmejobben, hadde det ikke vært for den dårlige lønna.

– Ja, jeg liker å være kokk og trives i jobben her på Helsfyr. Hadde ingen drømmer om å bli millionær da jeg valgte utdanningen, men det må da være mulig å leve av lønna si, poengterer Joachim.

13-14.000 i måneden

Det går an - leve av lønna, men heller ikke stort mer.

Knudsen tjener rundt 22.000 kroner brutto i måneden, i fastlønn. 13.-14.000 kroner får han utbetalt, inkludert alle tillegg. Han jobber tidlig- og senvakt, til elleve om kvelden. Dessuten annenhver helg, 1. og 17. mai og på røde dager ellers. 327.000 kroner brutto hadde han i fjor, og i det lå det også betaling for overtid.

– Skjønner du nå hvorfor jeg ble så gærn på dette?

Skammelig lav lønn

Han tror ikke at folk egentlig er klar over hvor lite de ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener, fagutdannet eller ikke.

– Når jeg forteller venner og bekjente hva jeg får som kokk, så detter de nesten ut av stolen. De tror meg ikke, slår Joachim fast og setter ting litt i perspektiv:

– Dattera til naboen jobber i butikken. Hun er 16 og tjener mer enn meg. Skjønner du? Hvordan i alle dager skal hotell- og restaurantbransjen rekruttere til fagene med denne lønna, spør Knudsen:

– Hvem vil vel bli kokk med slike lønnsutsikter, i en bransje som preges av stress, bortsetting av arbeid og underbemanning.

Kjæresten hans er under utdanning til barne- og ungdomsarbeider.

– Også hun får mer utbetalt i måneden enn meg. Og i tillegg har hun fri hver lørdag/søndag og alle røde dager, fortsetter Joachim.

Det føles urettferdig, medgir han. Veldig. Og lavlønna skaper problemer. Håndfaste problemer. Som at han ikke får kjøpt leilighet i Oslo, for eksempel, fordi banken ikke er villig til å gi ham stor nok lån.

– 1 million, det er det jeg kan få med årsinntekten min. Har du sett i boligannonsene? Du får ikke en ett-roms en gang for én million. Det nytter ikke å være enslig i vår bransje, men sånn skal det jo ikke være, fremholder 26-åringen.

– Det er ikke mulig å få etablert seg med den lave lønna mi, fortsetter Joachim som pendler fra Moss til hovedstaden – nettopp fordi han ikke har råd til egen leilighet.

Bryllup til 20 millioner

Han irriterer seg over at eierne i hotell- og restaurantbransjen alltid sutrer om hvor vanskelig det er å tjene penger, samtidig som det tas ut store overskudd.

– Ta bare han Stordalen. Han skal bruke over 20 millioner kroner på sitt bryllup. Det viser jo at pengene er der. Nok til en god lønnsøkning, poengterer kokken før han peker på sin egen arbeidsplass og hotellkjeden Rica som et annet eksempel:

Penger nok i bransjen

– Visst finnes det penger nok til å betale oss en anstendig lønn. Vi har da ikke merket noe til finanskrisen. Hotellet vårt har hatt fullt belegg hele uka, og det til tross for at det er blitt åpnet konkurrerende hoteller i nærheten, mener han der vi sitter foran kjøkkendøra på Helsfyr-hotellet.

– Eierne har alltid noe å skylde på for å unngå lønnsøkninger. Når det ikke er finanskrisen, så er det ditten eller datten. De har alltid noe å skylde på, sier Knudsen engasjert.

– Tenk deg hvor mye penger de hadde tapt om vi hadde streiket. Forbundets forhandlere skulle vært tøffere. De skulle sagt: kast på to kroner til, ellers så blir det streik. Du skulle sett hvor fort pengene hadde kommet på bordet, mener Joachim.

Ingen lokale forhandlinger

Han kan ikke huske at han noen gang har fått et lønnstillegg lokalt på Rica.

– Ingen her har noen gang snakket med oss om lokale lønnsforhandlinger, forteller Knudsen som er fersk nestleder i klubben. I april ble han også valgt inn i avdelingsstyret, i Fellesforbundets avd. 246, Oslo og Akershus Hotell- og Restaurantarbeiderforening.

Han understreker at han trives svært godt på arbeidsplassen sin, skryter av ledelsen og klubbleder Dolores Olaussen fra husøkonomavdelingen.

– Hun er flink, veldig oppegående. Dolores har greid å rekruttere mange medlemmer her, særlig i forkant av tariffoppgjøret. Vi er nå 58, nesten 100 prosent organisering, legger han til, litt stolt.

Basert på utlendinger

– Hvor mange nordmenn? – 10-15, kanskje.

Han skjønner poenget. Lave sentrale lønnstillegg, null i lokale forhandlinger år etter år, og en bransje hvor et flertall av de ansatte knapt snakker norsk, og som ikke vet nok om sine rettigheter som arbeidstakere. Med til dels svært forsiktige tillitsvalgte.

– Det virker som om store deler av bransjen baserer seg på utenlandsk arbeidskraft. Det er nesten ingen norskfødte som vil ha så dårlig betalte jobber. På det ytterste vil det stå ufaglærte polakker på hotellkjøkkenet, sier Joachim med et klart rettet spark mot hotelleierne.

– Hvordan i all verden skal det rekrutteres fagfolk på den lønna. At ikke bransjen selv skjønner dette, undrer han.

Når kommer lønnsløftet?

Knudsen har ingen ublyge lønnskrav.

– Det ble sagt at Fellesforbundet krevde 4,50 mer i timen under tariffoppgjøret. Det ville jeg vært strålende fornøyd med, som en start, understreker kokken og trekker fram bygningsarbeidernes minstelønn – og industriarbeidernes gjennomsnittslønn i 2009.

– 370.000 kroner må vi ha, akkurat som folka våre i industrien. Da er jeg fornøyd, sier Joachim.

Han vil kjempe for det, men er svært så usikker på om de ansatte i hotell- og restaurantbransjen noensinne vil få den lønna.

– Hvis ikke, må jeg se meg snart om etter en annen jobb, på sjøen.