Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Begrepet ”Restorative Justice” har versert en stund i kriminalomsorgen. Men hva er det egentlig? Jo, i Verdal fengsel er Restorative Justice det samme som et tilrettelagt møte mellom to parter som har en konflikt.

To fengselsbetjenter megler

Prosjektet i Verdal fengsel startet for om lag to år siden og ble til ved at Astrid Skjetne, som er konfliktrådsleder i Nord-Trøndelag, tok kontakt med Per Kristian Aunet, fengselslederen i Verdal fengsel. Skjetne ønsket seg en fengselsbetjent som megler i sitt konfliktråd.

To fengselsbetjenter, Christine Børstad og Bente Toldnes Vatn, hver med om lag 20 års erfaring i yrket, slo til og ble sendt på megleropplæring og opplæring i stormøtemetodikk. Deretter ble de begge ledere for det treårige prosjektet ”Restorative Justice i Verdal fengsel”.

Forsoning sjeldent tema

Fengslets planmessige kartlegging og megling har allerede fått sin evalueringsrapport, skrevet av Geir Hyrve. I innledningen til denne rapporten skriver de to prosjektlederne Børstad og Vatn blant annet følgende: ”Forsoning har vært et sjeldent tema. Konflikter som har oppstått i anstalt har ofte blitt håndtert med flytting og refselser. Konflikter som de innsatte har hatt på utsiden med pårørende, offer og det offentlige har vi gjort lite med.”

I slutten av oktober i fjor hadde prosjektet registrert 34 saker med stor bredde. Volds- og familiesaker dominerte. Mange ønsker å gjenopprette familierelasjone.

I begynnelsen av mars i år holdt prosjektet på med sak nummer 30. Prosjektlederne skriver: ”Det er rørende å se hva et møte kan gjøre mellom to parter hvor tillit er brutt og hvor det ikke har vært kontakt eller kommunikasjon over lang tid. I mange tilfeller har frykt og redsel vært hverdagen. Vi har sett at med et oppklarende møte har partene gått ut med senkede skuldre.”

Fengselsbetjentdilemmaer

De to fengselsbetjentene forteller at en stormøtemetodikk er noe de lenge har savnet. For de er begge enige om at offer- og konfliktproblematikk ofte blir ignorert i ordinært fengselsbetjentarbeid. Sjøl om innsatte ofte gir uttrykk for at de ønsker kontakt med offeret for sine gjerninger.

– Syndebukkene flyttes som regel fra hverandre, og vi tar ikke tak i det mellommenneskelige. Det er viktig at vi fengselsansatte også samarbeider nært med tilknyttede organisasjoner og etater, og ikke minst med friomsorgen, sier Vatn.

Geir Bjørkli, leder av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbud har sjøl deltatt i konfliktrådsarbeid og veit hvor skoen trykker.

– Vi tar ofte fra domfelte konfliktene – ja, vi overtar konfliktene uten å ha et eget apparat for å løse dem, sier han.

Men forbundslederen ser også noen dilemmaer.

– Hvilke fengselsbetjenter vil være komfortable med også å integrere denne metoden i måten å utøve yrket sitt på? sier Geir Bjørkli.

Og som Hyrve også skriver i sin rapport: ”Det å bruke Restorative Justice i fengsel er en utfordring i forhold til fengselsbetjentrollen. Dette blir ikke bare et forsøk om nye reaksjonsmåter, men også en måte å utprøve en nye fengselsbetjentrolle.”

For som han også slår fast: ”En hovedutfordring for kriminalomsorgen i Norge er at man ikke har nok kompetanse i hvordan vi skal rehabilitere innsatte i norske fengsel.”

Megler i uniform

Alle som skal sone en dom ved Verdal fengsel blir ved ankomst bedt om å fylle ut et spørreskjema hvor de blir spurt om behovet for hjelp eller bistand på sentrale livsområder som arbeid, bolig, helse og konflikter mens de sitter inne.

I 2009 fikk alle innsatte dette skjemaet. 610 av 697 besvarte skjemaet, en svarprosent på 87,5 prosent.

Målgruppen er ikke bare alle innsatte i fengslet som av ulike årsaker har behov for et tilrettelagt møte før løslatelse, men også deres pårørende eller offer.

Prosjektet ønsker å favne alle typer lovbrudd.

I Verdal fengsel prioriterer de naturlig nok innsatte fra Nord-Trøndelag, og spesielt de som kommer fra kommuner som fengslet har samarbeidsavtaler med. Og mange kommer fra nærmiljøet.

Prosjektet ønsker å bidra til et tryggere nærmiljø. Selve meglingen, om det er fengselsbetjentene som foretar den, gjøres i uniform.

– Vi ønsker å finne ut om dette kan knyttes opp mot kontaktbetjentrollen, forteller Børstad.

Nye planer

Den formen av Restorative Justice vi kjenner bygger i stor grad på tradisjoner fra maorikulturen på New Zealand.

Ett av hovedkjennetegnene ved en sånn tilnærming er inkludering gjennom gjenoppretting. Og jo tidligere de gjenopprettende prosessene starter, jo større er muligheten for å lykkes.

– Målsetningen til prosjektet er at den innsatte skal settes i stand til å leve et lovlydig liv, og skape større trygghet for offerne, Vatn Børstad.

I april 2011 er prosjektet over. Børstad og Vatn jobber med nye planer og vil ha Justisdepartementet på banen.

De to fengselsbetjentene i Verdal ønsker å satse på de unge som mangler nettverk. Og kanskje få flere av dem sysselsatt på utsiden av fengselsgjerde under soningen.

– Dette er også en fin måte å få til et godt samarbeid med friomsorgen på, sier Geir Bjørkli.