Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

– Jeg kan love deg at det var harde forhandlinger. Men det var verdt det, sier lederen i Arbeidsmandsforbundet.

Brudd og streik

De ordinære tarifforhandlingene innen renhold startet 14. april, men endte med brudd. 18. og 19. mai var Arbeidsmandsforbundet og NHO Service hos meklingsmannen for å prøve å komme til enighet, men det gikk ikke.

– Det var for stor avstand mellom partene, og vi kom ikke til enighet. Ikke fikk vi ramma fra frontfaget, og NHO Service ville heller ikke være med og justere garantibestemmelsene, oppsummerte Erna Hagensen den resultatløse meklingen etter at streiken var et faktum.

Onsdag 26. mai, etter seks dager med streik, begynte partene å snakke sammen - uten riksmeklingsmannen til stede. Torsdag kveld, 27.mai, kom nyheten om at de hadde kommet til enighet.

Kronetillegg

Forslaget til tariffavtale for dette lønnsoppgjøret gir renholdere med lengst ansiennitet høyest lønnstillegg. Renholdere under 18 år har fått 3 kroner, 0 til 2 år ansiennitet 5 kroner og 75 øre, 2 til 4 år 6 kroner og 25 øre, 4 til 10 år 6 kroner og 50 øre og de som har jobbet lengre enn 10 år 6 kroner og 75 øre.

– Vanligvis legger vi tilleggene flatt på alle trinn, men vi var opptatt av en god kvinneprofil, og la flest kroner på de øverste trinnene. For de på 0 – 2 års ansiennitet er det stor turnover. Vi prioriterte de som har hatt dette som yrke lenge, sier Hagensen.

Modell for lønnsutvikling

Størst spenning har det knyttet seg til minstelønnsgarantien. I dag har renholderne en garanti i sin tariffavtale om at lønna aldri skal være lavere enn 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Kravet fra renholderne var å heve minstelønnsgarantien. NHO Service var ikke til å rikke på dette punktet under forhandling og mekling. I forslaget som nå foreligger står det at ”det er partenes intensjon at garantiordningen innen 1. januar 2012 skal gjennomgås for å se på mulighetene for en bedre lønnsutvikling for renholdsarbeiderne”.

– Renholderne har lenge hatt en for dårlig lønnsutvikling. Nå skal vi sette oss sammen og se på hvordan vi kan jobbe for en bedre utvikling. Vi må se på hvilke modeller som finnes. Men – vi sier ikke fra oss 85 prosentmodellen. Det må altså bunne ut i noe som er bedre, understreker Hagensen.

Hun forteller også at det ikke foreligger noen plan B dersom partene ikke kommer til enighet om en ny garantiordning.

Bransjeprogram

En ting partene var enige om hele veien var å gjøre en felles henvendelse til Regjeringen om at det blir iverksatt et bransjeprogram for å hindre sosial dumping.

- Vi må finne måter og stenge ute de useriøse. De som dumper prisene; ikke betaler skatt, ikke yrkesskadeforsikring og ikke OTP. De som lurer unna det meste. Vi må få til en eller annen registreringsordning sånn at de ikke får lagt inn anbud, påpeker Hagensen.

Hun legger til at dette ikke bare er i arbeidsgivers interesse.

– Lønnsforhandlingene blir kompliserte hvis ikke lønnsevnen i bedriften bedres. Vi må få regjeringen med på dette, slår hun fast.

Og legger til at dette jo vil øke skatteinntektene, og at det dermed er en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Diskutere streikebryteri

En ting Hagensen er opptatt av etter at streiken er ferdig er det store omfanget av streikebryteri.

– Dette er en debatt LO må ta. Hva er streikebryteri, og hva er ikke? Jeg står fortsatt på at bruk av bemanningsbyrå som er organiserte, og uorganiserte som vasket for de som er i streik, er streikebryteri. Det er viktig at LO tar denne diskusjonen, avslutter hun.