Ann Fredriksen / LO-Aktuelt

Hippe , som også er leder av forskningsstiftelsen Fafo, var en av innlederne da Fellesforbundet holdt konferanse om finanskrisen og klimautfordringene onsdag. Han mener verden har lært mye av finanskrisen, men er mer skeptisk til om vi kommer til huske hva vi har lært om noen år.

Og da vil det komme nye kriser, det er han overbevist om. Han er også sikker på at finanskrisen og den påfølgende krisen i realøkonomien vil føre til skjerpet politisk kamp om den norske modellen i årene som kommer.

Under press?

– Finanskrisen vil generere betydelige politiske konflikter rundt den norske og nordiske modellen både når det gjelder arbeidsmarkedsreguleringen og offentlig velferd. I Europa er det allerede full rulle med press på minstelønn og ansettelsesbeskyttelse. Arbeidsgiverne krever en mer fleksibel arbeidsstyrke, sa Hippe.

Ett av de viktigste utviklingstrekkene framover er vekststrategien til blant annet Kina. De ønsker nå å bygge opp sin teknologiske kompetanse. Dermed vil land som Norge og andre vestlige land få konkurranse på nye områder som vi til nå har vært beskyttet mot.

Men fram til nå har Norge merket lite til de økonomiske problemene som har kommet i kjølvannet av finanskrisen i USA og alle de andre krisene som denne utløste. Det skyldes blant annet at Norge i likhet med Kina både har budsjettoverskudd og handelsoverskudd. Norge er også en stor råvareeksportør, og har dermed vært mindre sårbar enn land med en betydelig bilindustri.

Ikke minst valgte norske myndigheter å bruke store offentlige summer på å skape økonomisk aktivitet, samt å redde bankenes likviditet. Det var et klokt, politisk valg, ifølge Hippe.

Flaks med renta

Samtidig unngikk Norge at boligboblen sprakk ettersom krisen førte til et lavt rentenivå verden over. Også Norge måtte holde renta nede, dermed unngikk vi at husholdningene fikk problemer med å betjene boliglån.

– Flaks skal ikke undervurderes. I likhet med Irland har vi virkelig en boligboble i Norge, sa Hippe, som også kunne fastslå at norske banker i stor grad er finansiert med vanlige innskudd. Dessuten har vi en relativt liten finansnæring, noe som også kom godt med når krisen først kom.

– Norge lyktes aldri med å bli et nordisk finanssentrum. Dessuten var vi tregere med dereguleringen av finanssektoren enn en rekke andre land, konstaterte Hippe.

Fellesforbundet hadde invitert en rekke eksterne innledere til konferansen, blant dem nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) og konsernsjef i Umoe AS, Jens Ulltveit-Moe. Begge skulle snakke om hvilke muligheter klimautfordringene gir for en ny industriell utvikling i Norge.

Vil påvirke

Fellesforbundets leder Arve Bakke håper konferansen kan bidra til å styrke både tillitsvalgtes og Fellesforbundets evne til å fremme gode næringspolitiske forslag overfor myndighetene.

– Vi må bygge opp kunnskap som gjør Fellesforbundet bedre og sterkere når vi skal påvirke myndighetene til å finne de rette industripolitiske tiltakene, sier Bakke til FriFagbevegelse.no.

I sitt åpningsinnlegg pekte han på at industriarbeidsplasser kan gå tapt hvis regjeringen bruker for mye oljepenger.

– Sentralbanksjefen advarer om at hvis vi fortsatt skal ha en industri i Norge, så må vi passe på oljepengebruken. Altfor få tar ham på alvor, kanskje fordi de ikke er interessert i eller ser behovet for en fortsatt sterk industri i Norge. Vi ser det, sa Bakke og fastslo at det må en sterk industri til for å opprettholde den lave ledigheten.

– LES OGSÅ: Finanskrisa kan gi industriell vekst